mandag 4. mai 2009

mere auda!

Denne hendelsen ligger litt tilbake i tid, og var sår for mor da det skjedde. men etter å ha fortalt den til x antall vennerog bekjente( deriblant en psykolog som mente dette var ren og skjær uflaks og ikke noe som helst annet) har deler av skammen forsvunnet:
Det er sen natt i huset. Fruen har sittet lenge og sydd og er stuptrøtt. Hun vakler i seng og går øyeblikkelig i koma. Omtrent et minutt etter våkner hun av at det står et gråtende barn ved senga. Fruen spretter opp i sittende stilling, og registrerer at barnet forsvinner remjende ut på badet. Man gnir søvnen ut av øynene, klistrer på et smil og vakler etter. Der står Queenie og tørker neseblod som renner i strie strømmer.
Fruen legger an en medfølende tone; stakkar, blør du neseblod igjen?
Og det kjære barnet svarer; ja, men mamma. Jeg vekket deg fordi jeg har voksesmerter (et forslitt uttrykk ), og så skallet du meg da jeg skulle ligge på armen din. Og derfor blør jeg NESEBLOD! Hulk, hulk.

8 kommentarer:

  1. Hehehehe. veldig morsomt.. Kanskje mor som har hatt mest vondt i ettertid ja..

    SvarSlett
  2. Vet du, det var helt forferdelig! jeg hadde så dårlig samvittighet, og var veldig lettet da jeg kom på denne psykologen som kunne evaluere hendelsen. Skjønt jeg fryktet at hun skulle vise til undebevissthet og annen elendighet.

    SvarSlett
  3. Jeg har ikke dratt til noen av barna i søvne, men jeg har en Mor som klarte å spenne bein på Storesøster K (i våken tilstand) slik at hun trynet ned 3 trappetrinn å brakk kravebeinet!
    Storesøster var da 3,5 år og Mormor eller Mimmi som hun da blir kalt har dårlig samvittighet ennå!!(storesøster er i dag 12 år)
    Det hører med til historien at Mimmi sto i trappen på 3.trinn og Storesøster kom fossende ned trappen for hun var på tur ut i hagen til Besse, så det var selvsagt et UHELL, men da vi kom på sykehuset å legen spurte hva som hadde skjedd?
    Sa Storesøster med høy, klar og bebreidende stemme: Mimmi, spente bein på meg!!!

    SvarSlett
  4. Hehe, stakkars barnet :-) Godt at du kan le litt av det da.

    Takk for hyggelig bursdagshilsen! Jakken har jeg store planer om å gjøre mer med. Det har vært kaos i livet men nå begynner det visst å roe seg litt. Så nå skal jeg gjøre ferdig jakken. Kommer nok et blogginnlegg om kurset også skal du se :-)

    SvarSlett
  5. HKH: Hva sa legen? Men jeg skjønner godt Mimmi, jeg var helt ute av meg etter dette uhellet og var bekymret for at hun skulle fortelle på skolen/sfo/hjemme hos venner.
    Ragna: Jubileum er stas! Skriv noe pent da!

    SvarSlett
  6. Jeg skjønner din reaksjon,det kommer med morsrollen tror jeg. Kan vel hende at dine traumer har vært større en din datters i denne sammenheng.
    Jeg har ikke vært så uheldig på samme måte,men jeg vaska i stykker alle russekorta som poden hadde samla et år og det tok veldig lang tid å bli tilgitt for den tabben.Han husker det fremdeles 4år etterpå.

    SvarSlett
  7. Hehe, jeg har gjort det samme med Pokemon-kort. Ikke bra...

    SvarSlett
  8. Haha, når en snakker om pokemon og russekort..
    Jeg har gjort meg skyldig i begge deler!
    Russekorta ble jeg tilgitt for ganske kjapt egentlig, men jeg har ikke turt å fortelle at rundt 30 pokemon kort gikk på 40 grader - han har heller ikke lagt merke til det og det var det jeg håpet på ettersom han har fler hundre!

    SvarSlett