lørdag 14. mai 2011

Må alt være billig?



Det nærmer seg 17.mai, bunadsesongen er på topp og like årvisst som at gjøken galer skjer følgende: En avis slår opp fenomenet Kina-bunader ( bunader produsert i andre land enn Norge). Vi kan lese at her er det penger å spare, og det henvises glatt til bunadpolitiet som sitter på sine høye hester og fordømmer alle som har et snev av økonomisk sans. For det er sant, man kan spare tusenlapper på å kjøpe bunad produsert i utlandet.
Og det blir spurt, kanskje bør de norskproduserte bunadene bli rimeligere, for å matche prisen på de utenlandske? 
Som bunadtilvirker kjenner man at akkurat det argumentet der, det er virkelig nedlatende. For det er ikke veldig lønnsomt å sy bunad. Timelønna for å knytte knuter på et sjal, brodere bukseseler eller foldelegge en stakk er ikke høy. Det er nærliggende å tro at enkelte av de som synes prisen på norsk produksjon er for høy, ikke ville holdt et foredrag  for summen man kan få for å montere en skjorte.

Men hva gjør vi med disse bunadene som syes i utlandet? Skal vi være enige om at penger styrer kulturarven? Er det bakstreversk å ikke hylle dette som geniale gründer-tiltak og selv reise til Asia for å finne kontakter? Eller, går det kanskje an å si til seg selv at kultur er viktig, at tradisjonshåndverk bør bevares og at ikke alt kan brytes ned til kroner og øre?

Selvsagt er det et økonomisk spørsmål. Å investere i en bunad er kostbart og krever planlegging. Men slik er det med mye. Vi sparer for å kjøpe bil, kjøpe hus og møbler. Vi setter av penger for å kjøpe drømmesofaen, vi sparer til designervesker som holder sesong etter sesong. 

Det finnes seriøse aktører som får deler av bunadene sine produsert utenlands. Både fordi det lønner seg og fordi det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft i Norge. Dessverre fører dette til at færre og færre her til lands innehar kompetansen som skal til for å sy en bunad, noe som på sikt vil medføre at stadig mer av jobben må sendes ut av landet. 
I tillegg har vi de noe mindre seriøse kremmerne som friskt kjøper materialpakker, kopierer dem og starter egen bunad-business. Dessverre er ikke bunadbransjen god på dette med copyright og mønsterbeskyttelse, men likevel. Å kopiere andres arbeid er ikke lov.  Argumentet med at bunader er en del av kulturarven holder ikke mål i denne sammenhengen. I motsetning til hva vi liker å tro er et flertall av bunadene designprodukt fra nittenhundre-tallet- de er utarbeidet av bunadnemnder, husflidslag og andre ildsjeler. Derfor finnes det mennesker med en moralsk opphavsrett til disse produktene. Vanlig folkeskikk bør gjelde her som ellers i samfunnet, og å ta andres møysommelige arbeid til egen fortjeneste er ikke god folkeskikk. Sånn sett ville det vært mer realt om de som velger å produsere utenlands, og som ikke har tilgang på mønster til de eksisterende bunader utarbeidet egne modeller. 


Ofte når samtalen, eller avisoppslag dreier seg om det økonomiske aspektet ved å produsere bunader utenlands, går tankene til hva vi omgir oss med. Vi kjøper friskt og fornøyd relativt kostbare detaljer til hjemmet, gjerne i plast. Vi kjøper kostbare vesker og sko. Dette er design og mote, og høy pris forsvares med fine merkenavn og gjenkjennelige faktorer som utseende, farge og moteriktighet. Hvorfor skal vi i Norge stå med hatten i hånda og godta at det å betale for design er akseptabelt, samtidig som vi flagger ut vår egen kulturarv for økonomisk gevinst?
Er vi tjent med dette?

En ting er å få montert en bunad etter mål. Men hva skjer når eieren har vokst ut av bunaden sin. Skal den da sendes jorden rundt for justering av livvidde? Vil det være lønnsomt? Mest sannsynlig vil da porto og forsikring koste mer enn jobben.

Det er ingen tvil om at Kinabunadene har kommet for å bli. Men når du skal velge bunad, ha i bakhodet at de norskproduserte gir arbeidsplasser og de ivaretar norske tradisjoner. 
Til slutt et lite spørsmål? Om du stod i en forretning i Tokyo og vurderte å kjøpe med deg deler av en kimono hjem som souvenir, ville du likt at det stod Made in Estonia inni. Eller ville det forringet opplevelsen av å holde noe genuint?

12 kommentarer:

  1. Har alltid tenkt at en bunad må syes av en streng og myndig dame i grisgrendte strøk- en slik en som du må drikke tynn kaffe og spise gamle småkaker hos når du kommer for å ta mål- og som du aldri ville tørre å si fra til at hun stakk deg med knappenålene sine under prøving... Har etterhvert skjønt at den også kan tilvirkes hos adskillig yngre og hyggelige bloggende sydamer i mer urbane strøk av landet og det er veldig bra! Men norsk- dæ må de værra ;-)
    Netty

    SvarSlett
  2. ...dessuten er ikke bunad så dyrt som folk vil ha det til. hva koster det ikke å kjøpe nytt 17 mai antrekk på Høyer hvert år, da....
    Netty

    SvarSlett
  3. Å, så bra skrevet! Du argumenter så godt for dine synspunkter at alle må være enige med deg!

    SvarSlett
  4. Nei takk til Kina-bunader! Det føles bare helt feil...
    Kristin

    SvarSlett
  5. Gode tanker. Og jeg er enig, vi må ta vare på alle sider av bunadskulturen.

    Men pst, veldig-veldig mange som kjøper "design" i Norge kjøper en eller annen form for kopi. Det kan være rene kopier, eller gjenstander som er så sterkt inspirert at de som ikke er inne i det tror det er orginalen.

    Møber er så absolutt utsatt for dette, jakobsenstoler, elipsebordet, Barchelonachair, klimtlamper, mm.

    Mange kjøper en veske som ser ut som den store IT vesken med vilje, og de kjøper kule kopper som de ikke veit er greengatekopier.

    Det er mao ikke bare bunader som har dette problemet. Til og med laban kommer i billigutgave..

    SvarSlett
  6. Netty: Hmmm, lurer på om vi kan ha vært hos samme dame?
    Åshild: takk!
    HH: Ja, jeg er vel relativt partisk i denne saken:)
    Kristin: Enig. Da heller kimono.
    Anne: Absolutt. Kopiering er generelt et stort problem, og jeg er en sånn kjiping som ikke lar ungene kjøpe så mye som en nøkkelring på fake-markedet.Det er respektløst og fantasiløst å bruke andres ideer og design istedenfor å lage noe eget.

    SvarSlett
    Svar
    1. Og veldig ofte er fake-produksjon forbundet med menneskehandel, trafficing, narkotika og vold etc etc. Å kjøpe fake - uansett hva slags fake er den største skam. Har du ikke råd til det real deal så spar...

      Slett
  7. Helt enig med deg. Jeg brukte lokale sydamer da mine 2 eldste fikk bunad, og det skal jeg gjøre til hun minste også. Ferdig med den saken.

    Det er et plagg man normalt har resten av livet, og da betyr ikke de tusenlappene så mye i den store sammenhengen. Jeg vil ha kvalitet, og norske tradisjoner holdt i hevd.

    SvarSlett
  8. Helt enig! You go, fru Storlien!!

    SvarSlett
  9. Jeg har vært på Hadelands glassverk sin bunad utstilling.
    Og der slo deg meg at Lise Sjåk Bræin sine fantasibunader gikk for over 30000 kr, uten sølv, maskinsydd fra topp til tå, patchwork lignende med diverse fargerike bånd og stoffer. Skjortene var hvite men så veeldig gresk/portugisisk med innfelt heklerier på armene og Lady-Di volanger i halsen... Det eneste etniske norske var tørkleene som måtte være kjøpt på husfliden.
    OM hun blir appludert av bunadterrorpolitiet for sine stakker da synes jeg at Kystbunad, fjellbunad og andre håndlagete drakter med lokalt tilhørighet bør få sin sjanse. PS; jeg er ikke veldig stedsbundet og har eid Kystdrakt etc men synes at Oslodrakt/bunaden hadde passet min korpulente fassong.. trenger jeg bunadutdannelse?

    SvarSlett
  10. Alexia: Så bra! Og de lokale, de gir en annen opplevelse enn det å ta mål og bestille på nett.
    Anonym: Oh yeah, jeg sprer det galde budskap , helt upartisk...
    Anonym: haha, nei du trenger vel ikke bunadutdannelse:) Men om du ønsker deg en sånn utdannelse, så vær så god! det er plass til flere. Og jeg er helt enig med deg.

    SvarSlett