Svart fredag og hvit samvittighet

Forrige fredag var jeg, i likhet med ganske mange andre, på Black Friday. Av dette kan man, i følge endel aviser, anta at jeg er av de griske, kjøpesterke som hemningsløst shopper fritt uten tanke på miljø, behov og markedskrefter. Uten tanke på flyktningkriser og klimakvoter rasker jeg med meg billige klær og er overlykkelig over å få slippe å betale mer enn noen små kroner for klær jeg egentlig ikke trenger.
Eller, er det sånn det er?

Eller kan virkeligheten være en annen, eller i det minste noe mer nyansert?
Kan det være at de som står i kø en tidlig morgen faktisk er lykkelige over å kunne kle seg i såkalte merkeklær uten å betale full pris? Vi er en kjøpesterk nasjon, men det er ikke dermed sagt at alle er like kjøpesterke. Noen skal kanskje på jobb klokka 9, hvorfor ikke handle før arbeid mens man kan forvente bedre utvalg enn på slutten av dagen?

Her i huset er det to ungdommer som vokser og har egne meninger. Noen av disse meningene handler om klær; hva som er greit å gå med og ikke minst - hva som ikke er greit å gå med.
Og ja, jeg kunne sikkert brukt mer tid på å markedsføre verdien av egen stil, de indre kvaliteter og alt dette som vi voksne vet er viktig. Men når jeg tenker tilbake på egen oppvekst så ville jeg slettes ikke være meg sjæl og langt ute på viddene hele tiden. Jeg ville ha Levis, Millet, Isba og alt det jeg trodde alle andre hadde. Nå vet jeg jo at ikke alle hadde og at de som hadde ikke automatisk ble hverken lykkeligere eller bedre mennesker av den grunn. Jeg så hva de hadde og jeg ville ha det samme.'

Og jeg  et at om Black Friday hadde eksistert i min oppvekst så ville jeg definitivt drømt om det ultimate kuppet. Nå stod ikke jeg i kø når senteret åpnet grytidlig, og jeg overveide ikke å overnatte noe sted. Men om jeg skulle kledd opp to-tre unger i sports- og  vintertøy fra topp til tå kunne jeg nok vurdert å komme før det ble altfor utplukket på størrelser
På fredag hadde jeg en plan. Jeg skulle ha fire julegaver. Sønnen skulle ha bukse, nye t-skjorter og en genser. Vi kom hjem med dette pluss noen underbukser. Klær jeg ville kjøpt før jul uansett, men som nå kostet litt mindre. Det synes jeg er helt fint. Ikke fordi disse 30-40% redder hele budsjettet men fordi jeg som mor fint kan venne ungene mine til å handle på salg.

Og kanskje var de aller fleste på Black Friday med samme mål som meg - å kle opp seg selv eller nær familie for en litt rimeligere penge og finne noen julegaver. Skulle vi alle heller  sittet hjemme og skammet oss over våre urene kjøpelyst isteden? Og spart  oss selv og pengene til nettshopping på gårsdagens Cyber Monday?

PS.
Noe helt annet er den massesuggesjonen man kan oppleve når en butikkansatt kaster klær utover køa eller om det står 40-50 mennesker i kø utenfor en butikk og vil inn ( da må det jo være noe bra der inne ikke sant..)