fredag 14. august 2009

Loppeskatter


I Barndommens dal var det tinntallerkener og krus fra Høganes som gjaldt. Fruen drømte om tynne kaffekopper med rosa roser og gullkant. Nå råder man over egne kjøkkenskap, og kan ha litt av det ene og noe av det andre. Drømmen om de gullkantede koppene fra Samvirkelaget har bleknet. Nå hygger man seg heller med dette serviset fra Egersund, med kopierbare korsstingsblomster.

Og duken er strøket, men den er filert og må stives for å ligge glatt. Og det er litt i overkant av hva Fruen fordriver tiden med når sola skinner.

3 kommentarer:

  1. Jeg er ikke så nøye på å stryke engang jeg da - så der har du meg.
    Jeg skjønner forøvrig AKKURAT hva du mener med å drømme om flotte serviser med roser og gullkant på.
    Bestemors kusine på Ørje, hadde en stor lekestue som vi barna fikk leke i når vi var der, og den var stappfull av mini serviser med nettopp roser og gullkanter på..
    Jeg sverget som barn på at det skulle mine barn få også, men det har begrenset seg til koppestell fra IKEA!

    SvarSlett
  2. Jeg stryker heller ikke toy...som er det verste jeg vet...

    Hvis det blir litt mye rynker, sier jeg at,....det er moten i Norge...

    Her i Italia er folk VELDIG opptatt av stryking....

    IKEA er kommet til Napoli...det er jeg glad for...

    Jeg hadde en gang et gullservice...som ble tatt...under ranet i 2006..

    SvarSlett
  3. HKH: Vi holder oss også til IKEA, men har et vanvittig bra koppestell i blikk på hytta.
    Cristina: Jeg stryker egentlig som bare rakkern jeg. Det er den mest huslige siden min, og bedrives foran tv.

    SvarSlett