søndag 7. juni 2009

Være seg selv

Man vil så gjerne være en god mor og ha lykkelige harmoniske barn som svømmer i venner og kule aktiviteter. Man vil så gjerne ha barn som blir nedringt av klassekamerater og invitert med på alskens heftige saker. Man vil så gjerne ha barn som kommer styrtende hjem med tre-fire kompiser i helene, spiser to skiver og forsvinner med et "sees". Og så får man jo ikke det da...
Man får en rolig fyr som leser om amerikanske presidenter, bygger lego og tenker på fossil og geologi og som ikke synes det er stas å hoppe på sykkel eller å ligge bak en busk og kikke på solbadende jenter. Fruen har brukt masse tid og energi på å sosialisere Woody, få ham til å svinge seg litt rundt og ta av sted. Og så blir det litt heftige diskusjoner og man synes kanskje ikke at sønnen i huset tar all verdens initiativ på å vinne venner. Mor engster seg for sønnen og ser en ensom ulv søke mot fjellviddene, omtrent som Peer Gynt. Men så en dag, som lyn fra klar himmel innså fruen at dette er jo egentlig helt ok. Hvorfor i all verden skal vi bruke tid på å forandre en fullstendig oppegående gutt med egne interesser og presse ham inn i en form han ikke ønsker? Som den reneste Jesper Juul satte hun seg ned med sønnen og betrodde ham dette, og sa at hun nå vil slutte å presse ham til å omgås andre gutter bare fordi de går i samme klasse. Man kan trygt si at gutten lyste opp, og som han selv sa det: Det var jammen på tide. Du skjønner at det å gå på skolen er jo en jobb, bortsett fra at vi ikke får penger da, og det er jo ikke alltid man vil være sammen med de man jobber sammen med heller.
Hmmm, lurer på hvor mye han husker fra en viss sykemeldingsperiode noen år tilbake...

8 kommentarer:

  1. Flinke Jesper Juul mammaen.. Kjenner meg igjen i panikken for at man ikke skal få et supersosialveltilpasset barn.. For da er jo alternativet ulven på vidda. SOm gjerne blir mobba også. Men så viser det seg at det ikke nødvendig er sånn det er.

    SvarSlett
  2. Det er så veldig gjenkjennende! En klok onkel har etterhvert roet mamman her i huset med at det er en god ting å tørre å stå på egne ben uten å følge flokken hele tiden.
    Har en utfordring til deg på bloggen min.

    SvarSlett
  3. Mykstart: jeg leser visst Jesper Juul mer enn jeg er klar over - han dukker jevnlig opp som troll-i-eske.
    Husmorvikaren:Høres som en fin onkel å ha!Utfordringen skal jeg ta i kveld!

    SvarSlett
  4. Hi, hi, hi! Det slår meg hvordan vi alle baler med alle våre "problemer". Jeg har f.eks alltid ønsket meg en sønn som din, men har altså ikke fått den typen! Men jeg har slått meg meg til ro med det, og tenker at det viktigste er at han er noenlunde oppegående, vet å være takknemlig for det han får og ellers være snill og grei!! :)

    SvarSlett
  5. Jeg tenker at sønnen din kanskje er introvert, sånn som meg. Helt enkelt så betyr det at man som introvert blir drenet for energi av å være sammen med mennesker, mens ekstroverte får energi av samvær med andre. Da jeg lærte om dette mens jeg studerte i Australie i 2008, forklarte det meg mange ting både om meg selv og om andre. Er nemlig gift med en ekstrem ekstrovert.

    Du kan lese mere om hva det vil si å være introvert her: http://giftedkids.about.com/od/glossary/g/introvert.htm

    Og her kan du ta en test som viser hvilken personlighet du har: http://www.jobindex.dk/cgi/typeindikator.cgi

    Og ellers kan jeg bare støtte de andre i at du høres ut som en klok foreldre.

    SvarSlett
  6. Skjønner godt hva du mener frue!
    Det er ikke så lett å få de små til å bli akkurat slik vi foretrekker..
    MEn, nå er det jo kjempe flott at de tar egne standpunkt å står for det de tenker og føler og mener.
    Så kan det være så lite populistisk det bare vil!!
    Jeg er jo nyskjerrig til 1000 så jeg måtte bare ta den testen som epicureatricen anbefalte..
    Det viste seg at jeg er en ESFP person - ikke spesielt overaskende!

    SvarSlett
  7. @HKH: Det er ganske interesant hvor bra det treffer!

    SvarSlett
  8. HH: han er jo et svimehode av dimensjoner, men han får ta sine ting i eget tempo!
    Epicureatricen: Rett på sak! jeg måtte inn og lese om introvert/extrovert med en gang, og kunne bare krysse av ja, ja,ja på sønnen ( og moren min) på de innadvendte. Selv er jeg ganske midt-i-mellom, så jeg skjønner ham egentlig ganske godt.
    HKH: Nei, du virker ikke spesielt innadvendt...

    SvarSlett