mandag 1. juni 2009

Aldri så galt...


Fruen føler seg som en brystsvak kvinne fra Victoriatiden her hun ligger bak bølgende gardiner og hoster hult. For å holde stilen burde man jo hatt en liten broderiramme liggende ved siden av sengen, helst med små, små petit point-sting tett i tett. Det får vi ta neste gang, nå er det Revolutionary Road og strikkeprosjekt nummer to fra København som ligger på nattbordet. Fruen synes det er helt meningsløst å strikke for og bakstykke hver for seg og sy sammen etterpå, så her kryper det oppover med merketråder og inn- og uttagninger. Chenillegarn er heller ikke favoritten, så det gjelder å strikke på før man blir altfor lei...

3 kommentarer:

  1. For- og bakstykker hver for seg er jo håpløst :-) Chenillegarn er derimot vanvittig deilig å ha på seg (men kjipt å strikke i, særlig å rekke opp...) (og dessuten blir det ikke særlig mye igjen av en yndlingsgenser i chenille etter å ha vasket den ca 20 ganger på 40 grader...)

    Ønsker deg en fin uke :-)

    SvarSlett
  2. God bedring! Imponerende med produksjon, selv som brystsvak .. :) Sender gode klemmer!

    SvarSlett
  3. Ragna: Høres ut som en lei opplevelse med vaskemaskin!
    Embla: Blir rastløs av å bare sitte, og dette garnet klør ikke.

    SvarSlett