søndag 29. januar 2012

blogge? om hva?


Det hender man nevner det, litt sånn i forbifarten, at man blogger. Og svaret kommer gjerne raskt ;
jeg vedder du har en sånn strikkeblogg.
Eller er du en mammablogger? Skriver du om Storesøstera di? Eller om husflid?
Du skriver vel ( vill latter ) ihvertfall ikke om politikk?
Du har vel ikke en sånn kjent blogg, en sånn som raker inn reklamepenger og genererer ekle eposter?

Det pågår for tiden en diskusjon om hvorfor norske kvinner blogger om uvesentligheter istedenfor å skrive dypt og tankevekkende og livet og døden og muligheten for å påvirke verden rundt oss. For i USA er det visst det de holder på med de som blogger, de skriver konsentrert, med sterkt fokus og uten avvik fra den gylne sti. Slik får de lukrative avtaler med forlagshus, mediekonsern og; sukk hjerte - de kommer på tv. Eller, gjør egentlig alle amerikanske bloggere dette? For joda, man leser Soulemama og Heather Bailey og noen til av de store og suksessrike. Men via kommentarfeltene deres hender det da man kommer inn på amerikanske blogger som heller ikke ligger an til å vinne litteraturpriser og blog awards i hopetall. Så, nei. Ikke alle bloggere i andre land har høyverdige daglige skriverier om politikk, miljøhensyn og annet som anses som viktig.

For egen del så handler bloggingen om å ha kontakt med andre. Ikke slik å forstå man sitter aldeles mutt putt alene 24/7, men det blir tidvis stille stunder på systua. Da er det fint å kunne bruke lunsjen til å lese blogger og se hva andre bedriver dagene med, og kanskje selv skrive litt om det som opptar en, akkurat denne dagen. Noen ganger er det bunader, neon ganger er det de søte små, andre ganger er det noe helt annet. Og noen ganger er man lettere kynisk og skriver om det som ligger i tiden. For eksempel er markedet for bunadblogging mye større i begynnelsen av mai enn i midten av juni, og antall søketreff på flekkfjerning på bunadskjorte er også sterkt variabel og følger tradisjonelle familiefestdager. 

Noen ganger handler det om Storsøster og det å savne henne. Ikke nødvendigvis fordi jeg tror mitt savn er mye større enn andres, eller at min sorg på noen som helst måte er unik, men fordi jeg har stor tro på dette med åpenhet og å snakke om slikt som er trist, leit og ugreit. 

Og sånn som i dag; burde jeg skrive om kofferten som nå  er pakket med tyve materialpakker, fem kilo bunadbøker og diverse annet som skal gjøre ukekurset i søm og tilpassing av kvinnebunad? Men så er det den evige angsten da, for å ikke være god nok...Den burde man kanskje skrevet om? Eller, nei, kanskje ikke. En amerikansk bloggsuksess ville sikert ikke nevnt den slags frønsete nerver med et ord, så da er det vel best å forbigå lidelsen i stillhet?

Jeg vurderte en gang å definere Fru Storlien utfra en eller annen bloggkategori. Ikke er det en typisk mammablogg, heller ikke håndarbeidsblogg. Livsstilblogg forbinder jeg mer med mat og helse. Men sånn alt i alt; er det egentlig så viktig?

9 kommentarer:

  1. Jeg synes ikke det er viktig å være i en fast kategori eller bås.. Jeg leser dine innlegg om bunad med interesse - samme som dine andre innlegg. Hadde det bare vært om bunadsbroderier, hadde jeg nok gått fort lei.

    Det som faller en inn er nok ofte det som holder på min interesse i hvert fall.

    SvarSlett
  2. Jeg er heller ikke opptatt av å kategorisere - liker best de bloggene som skriver variert.

    SvarSlett
  3. Nei, det er jo gjerne ikke en selv heller som har behov for å kategorisere og sette en merkelapp på skribleriene. Hverdagsblogg kan man jo kalle det, selv om det kan forveksles med en dagbokblogg. Og en dagbokblogg er for meg mer "I dag har jeg handlet mel på tilbud og strøket stuegardinene" og ikke refleksjoner over ulike temaer.

    Jeg liker uttrykket fjaseblogg, men forbeholder meg retten til å være dyp og mer filosofisk om jeg får innfallet.

    Ja, se der, kanskje jeg hadde behov for å kategorisere meg selv likevel, ha ha ha.

    "Stort og smått" pleier jeg svare når folk spør hva jeg blogger om.

    Ha en fin søndag. Du bør absolutt ikke ha nerver og tanker om egen utilstrekkelighet. Du duger!!!!

    SvarSlett
  4. da sonitus enda var operativt lå jeg inne der under kategorien "Meg". Og det stemte jo rimelig bra, sjøl om jeg jo selvsagt innerst inne heller ville ligget inne under kategorien "verdenssyn og politikk og originalt skråblikk på samfunnet". Hadde nå bare den kategorien eksistert.
    "Meg" hadde kanskje passet bra for deg og? Man kan jo ikke skrive om seg selv uten å skrive om andre.

    SvarSlett
  5. Faste kategorier synes jeg kan bli litt kjedelig noen ganger. Hos deg vet man ikke hva man støter på, bortsett fra at det alltid er et innhold som betyr noe, og at du skriver godt.

    SvarSlett
  6. Hver og en må blogge det en vil. Og de som ler av blogging, vel, en dag forstår de at de faktisk har misforstått helt... ;)

    SvarSlett
  7. La en link inn i mitt innlegg om samfunnsengasjerte bloggere, hit... :)

    SvarSlett
  8. sånn har jeg det også:) Jeg lar bloggen blafre av gårde...

    SvarSlett
  9. Siri: vet du, det hadde jeg også...gått lei om det bare skulle handlet om sømteknikker og farger altså.
    Pia: Enig!
    Elisabeth:hehe, jeg skulle nok gjerne hatt en bås å putte FruStorlien i, men enn så lenge popper hun opp både her og der som troll-i-eske...
    Frk.Figenschou: Meg ja. det kunne nok passet, men da hadde nok gjestebloggeren blitt vrang og vred.
    BrittÅse: Takk!
    Ege denne: Enig, og takk!
    Akeleie: litt sånn blowing in the wind:-)

    SvarSlett