torsdag 26. januar 2012

tålmodigheten lenge leve?


Katt er langt ned på lista over hva man kunne tenke seg å dra inn i huset...men denne stakkaren som vi møtte sist sommer sjarmerte seg lett inn i Fruens hjerte. Stille og rolig satt den der, så tett på godsakene man kan komme bortsett fra en tynn glassrute. Stille og rolig, vente, vente, vente...
Aldeles uten suksess.
Det måtte da vært verdt sjansen å bare stikke labben inn gjennom luka og plukke til seg noe? Hva verre kunne skjedd enn å bli kjeppjaget?

3 kommentarer:

  1. Stakkars! Han hadde fått plass hos oss! Forbarmer meg gjerne over nabokatten som litt for ofte blir overlatt til seg sjøl for lengre perioder om gangen. Når han sitter der, våt, kald og sulten, ja da MÅ jeg bare..

    SvarSlett
  2. Huffameg, stakkars liten da. Sååå masse godis sååå nærme. ;-)

    Her i huset har vi katt. Jeg er kattemenneske. Men hund? Nope, jeg står over. Katter er herlige dyr! Selv vår, som ser ut som ei ku...

    SvarSlett
  3. Herlig bilde. Kattedyret så jo heldigvis ikke så verst holden ut så kanskje sitter den der fordi det har lønt seg ved tidligere anledninger?

    SvarSlett