søndag 20. februar 2011

om pølser og medhundelighet

Jepp, jeg er en kompakt liten hund. Men det skyldes ikke spekk, bare muskler og jernvilje. Så om dere skulle treffe meg i skiløypene, i ujevnt trav og med tunga som et slips, så er jeg lykkelig der jeg er fremst i båndet. At jeg hveser og peser skyldes at jeg blir så ivrig, så ivrig, for hvem vet hva som befinner seg bak neste sving. Jeg er slettes ikke noen sprengt pølse, eller en sofagris på tur , jeg er bare lystige og lykkelige Laika som utforsker skog, snøfonner og gjenglemt mat.
Det eneste som kan hindre meg i min bredbente galopp er sånne superfamilier som har bål og pølser like ved siden av skisporet. For disse familiene mangler en ting for at idyllen skal være fullkommen; de mangler meg.
Og da kryper jeg opp på et fang eller ned i en sekk. Ikke fordi jeg er frekk men fordi jeg så hjertens gjerne deler av min omtanke og medhundelighet. Dessuten er jeg redd de skal forspise seg på pølser og kjeks. For alle vet at det er tungt å gå med en mage fylt med mat. Så slik jeg ser det gjør jeg dem en tjeneste. Ikke en bjørnetjeneste, men en hundetjeneste. Så snill er jeg! Dessverre er ikke alle enige, og da er det godt å være i bånd og bare bli korrigert inn i skisporet igjen, vennlig men bestemt. For det skal de ha, denne gjengen min, de passer på meg... Så husk det, om du plutselig har en kjekk og grei og stutt-tjukk hund på fanget, det kan være meg. Og jeg er grei.

5 kommentarer:

  1. Laika, jeg skjønner så godt hva du mener:) Pølser og kjeks føler jeg også et ansvar for å befri bålfolket fra:) Skjønner ikke hvorfor de blir så redd jeg, når jeg kommer gallopperende med tunga ut og høy hale:) Jeg er jo bare glad,og selv om jeg er stor og svart(veier ca 35 kilo), er jeg det minst farlige som fins...ja kanskje utenom deg da;)
    Voksnan mine passer på sågodt de kan, men er det noe som kan få meg døv for deres kommando, så er det mat:)

    Sleik fra Kira:)

    SvarSlett
  2. Kira: Hehe, jeg tror vi kunne fått noen fine jaktturer sammen! Laika ( som hviler på sofaen)

    SvarSlett
  3. Å... så heldig dere er som kan finne pølsebål i skogen. Hos meg er det å snike seg under forteltet og sitte som en prest ved siden av kjøkkenbenken til snille naboer på campingplassen ;-)) men det blir bare kjeft å få når far oppdager at jeg har utvidet søkområdet på plassen.

    Voff-voff
    Tommy the Poodle
    som idag er urven i magen

    SvarSlett
  4. Tommy: det var en glitrende god ide! jeg skal øve meg på stille åling så jeg er klar for teltsesongen!

    SvarSlett
  5. Jeg fikk være med på ski en gang, jeg. Da surret jeg beina til matmor godt sammen i en nedoverbakke... hun hadde ikke stått på ski på evigheter.

    Men sa du pølse?!

    SvarSlett