De vokser opp de søte små. Men det er så lett å glemme, for for en mamma vil kanskje egne barn være nettopp barn. Det er både fint og litt vemodig når de strekker seg i været, fyller skohyllene med potensielle flytebrygger og ordner seg selv. Og så er de barn noen ganger. Da trenger de mammahjelp ( og selvsagt pappahjelp), de må påminnes matpakker, gymtøy og aktiviteter.
Så det går litt opp og ned dette om hvorvidt de er små eller store...
Det finnes imidlertid et og annet som tyder på at de er på vei inn i de stores rekker:
1. Man kan legge opp en bukse mens Queenie bedriver kveldsstell bak låst badedør
2. Ukens beskriv-deg-selv-lekse i engelsk begynner med I am a hot and sweet girl.
3. Det dukker opp strenge retningslinjer for hva mor skal ha på ( og særlig ikke ha på) ved avhenting på skole.
4. Utsagnet Jeg googlet det du sa, og det var faktisk feil dukker opp med ubehagelig frekvens.
Da Queenie var mye mindre enn hun er nå inngikk følgende samtale i kveldsritualet
F: Hva skulle jeg gjort om jeg ikke hadde deg.
Q: Da måtte du løpt ut i skogen og finna meg.
F: Men om jeg ikke fant deg der da?
Q: da måtte du svømt til havets bunn
F: Og om du heller ikke var der, hva skulle mamma gjort da?
Q: Da måtte du satt deg på en kafé og ønsket deg meg noe innmari og så kom jeg til deg.
Da Fruen prøvde seg på denne hyggelige samtalen her forleden ble utfallet noe ganske annet, for Queenie hadde følgende melding Hvis jeg hadde fått lov å ha facebook kunne du bare funnet meg der og så slapp vi sånn masse styr.
Det skjer ikke. Da heller bli kald og våt i jakten.
Herlig betraktning!
SvarSlettFor en artig refleksjon - og så sant! Det har vel hendt at vi har tenkt..."bare de blir store nok til å klare seg litt selv", og så sitter vi her plutselig da vettu - med "emptynestfeeling" og savner tiden da de ikke stilte spørsmål ved vårt tilstedeværende, bare nøt alenetiden de fikk.
SvarSlettKjempefin blogg!
Ha en fin fin dag
Bente
Ja, de er så søte så...
SvarSlettHetty
Haha, så herlig innlegg. Jeg skjønner jeg har mye fint å se frem til, men akkurat nå føler jeg litt ekstra for å klemme ahrdt på toåringen som snart kommer fra barnehagen:)
SvarSlettHaha, hva gjorde vi uten Facebook?
SvarSlett