søndag 27. februar 2011

Finn eller forsvinn

En gang var jeg liten og vill, og annenhver dag truet matmor med å annonsere meg på Finn, eller andre salgskanaler. Det har også hendt at hun, når jeg har gaflet i meg tilstrekkelig mange sko, har truet med andre og mer endelige løsninger.
Til slutt skjønte jeg at om jeg skal ha muligheten til å leve lenge i landet måtte endringer til. Nå har jeg ikke spist sko på flere år, listverk og knivslirer får være i fred for mine skarpe tenner og hasardiøse klatreturer opp på bord og benker er en saga blott.
Og det hjelper. Nå er jeg myk og god og får sitte på fang og ligge i armkroker. Alle er enige om at jeg er den beste attpåklatten en familie kan drømme om, og ingen har nevnt hverken Finn eller forsvinn på lenge, lenge. Jeg er med!
Men likevel, det hender jeg drømmer om den frie ungdomstiden min, da jeg fritt og freidig fulgte mine instinkt. For selv om jeg passer akkurat på et storebrorfang, og nesten ikke tar noe plass under en myk dyne, så smakte de godt de skoene...Så det jeg lurer på mens jeg sitter her og er myk og god, er hvor langt jeg kan tøye strikken? En sko? En veskehank? Eller to sko, fra hvert sitt par? Jeg lurer på om de skjønner det, at innerst inne i myke meg finnes et skoknaskende villdyr med instinkt som langt overgår kotelettgnaging og jakten på et og annet lemen...

6 kommentarer:

  1. Herlig, herlig:)
    Deilig og myk.
    Skospisende eller ei:)
    Klem

    SvarSlett
  2. He he så søtt skrevet av en hunds liten tanke ;);) Flirte meg gjennom hele veien ha ha ha ...truet med finn og forsvinn ;)

    Tittet innom for og ønske dere en fin uke ;)
    Klemmer fra meg til dere ;)

    SvarSlett
  3. jeg måtte le jeg også! et skoknaskende villdyr- ha ha. Du kan sannelig få sagt det. Jeg hadde et par rotter da jeg var yngere, og de var nok i familie med denne hunden. Så snart de slapp ut av buret tygde de på alt fra ledninger til duker til sofaben. Og ikke gikk det an å oppdra dem heller. frk singelf

    SvarSlett
  4. enda en fin tekst om Laika....;) det var meget vellykket å bruke teksten din med elevene. Det ble noen fine tekster med utgangspunkt i "Perspektivet fra sofaryggen." Tror jeg må vise denne til de også. Jeg utelater alle navn, altså;) men nå erre ferie-!

    SvarSlett
  5. Rosehagen: :)
    Fruen: Takk:) Laika trives som blog-dog!
    Frk. Singel: Jo, det er nok et visst slektskap...
    Akeleiedamen: Så morsomt! jeg har alltid vært veldig glad i bøker der dyr er fortellerstemmen, og liker å bruke denne vinklingen selv.

    SvarSlett
  6. Hallois min rolige venninne. Så flott en armkrok du har, akkurat passe stor.
    Akkurat som jeg har det selv, etter at eierne valgte å kastrere meg istedefor finn.no.
    Skoa kan du få, Jeg er sånn sokkoman, og de i ull med smak er det ypperste... spesielt i disse vm tider hvor de tobeinte lar maten ramle på gulvet i glede over målpasseringene.

    Hilsen
    Tommy the Poodle

    SvarSlett