Fri som fuglen

Høvdingen kjører motorsykkel. Heldigvis er dette en gammel vane, og ikke noe han la seg til da han fylte førti. De søte små har blitt transportert til og fra barnehage og skole, og synes dette er helt topp. Fruen har også sittet på, forrige gang var i mai 2007. Det kan dermed slås fast at
a. Fruen synes ikke dette er mer enn måtelig festlig
b. Høvdingen synes det er hakket festligere å kjøre MC sammen med gutta.
Det gjør han nå. Høvdingen og et par-tre andre er på sin årlige, og etter egen mening særdeles velfortjente, motorsykkel-tur. Livet og lykken er å ha en halvplan og så ta det derifra. Årets plan er omtalt som vestlandet, vi får se - jeg forteller når vi kommer hjem.
Det hender fruen blir mildt oppgitt, det er viktige turer på motorsykkel, det er julebord og hyttetur og så en og annen ørliten jobbtur. Det hender man føler seg som en pensjonat-vertinne av den gretne sorten som øser opp smakløs mat til de sultne hordene, ser dem skyfle i seg maten og stikke før noen har fått sagt oppvask. Det hender fruen vil ut og farte også, bare litt. Uten de søte små vel og merke, for visst skal vi svinge oss i helgen -det er tur til sentrum, bibliotek, kanskje ned til sjøen, kanskje gruver, sikkert handle mat og i hvert fall lufte lystige Laika.
Men, sukk hjerte, bare en time på kafe med kaffe latte og avis...Det hadde vært så deilig! Det aner oss at alternativet blir en iskaffe foran fjernsynet i morgen kveld.