Sist høst var han på en tydeligvis vellykket tur med speidertroppen, og har etter det snakket varmt om en lokal gruve/steinbrudd som absolutt er verdt en gjenvisitt. Fruen har følt at dette er utenfor henens domene, og har satset på at Høvdingen skulle ta affære. Men, i dag har Queenie vært på bondegårdsbesøk og da fruen og Woody satt på kjøkkenet med hver sin del av Aftenposten og tenkte over livet og sånn, kom denne ekspedisjonen opp - igjen. Ifølge Woody var det superenkelt, inn i gruven, bortover en kort gang, klatre litt opp og så ut på en åpen plass. Ok tenkte fruen, vi gjør det.
Lett, my ass, sier vi. Gangen var sikkert 500 meter lang, fuktig og dyster. I enden skimtet man et lys, og da vi kom dit så man den smaleste og bratteste steinsluse som tenkes kan og der hadde Woody tenkt å drasse sin mor opp og ned. Glem det sa fruen.
Det ble isteden steinsamling i selve gangen, og hakking med hammer og meisel utenfor mens fruen drakk kaffe og samlet seg. Man liker ikke mørke, smale ganger hvor det drypper fra taket og det ligger patronhylser på gulvet. Selvsagt er det heller ikke mobildekning når man befinner seg under noe som føltes som hundre tonn med stein, og hvem visste egentlig hvor vi var? Ingen...
Lett, my ass, sier vi. Gangen var sikkert 500 meter lang, fuktig og dyster. I enden skimtet man et lys, og da vi kom dit så man den smaleste og bratteste steinsluse som tenkes kan og der hadde Woody tenkt å drasse sin mor opp og ned. Glem det sa fruen.
Det ble isteden steinsamling i selve gangen, og hakking med hammer og meisel utenfor mens fruen drakk kaffe og samlet seg. Man liker ikke mørke, smale ganger hvor det drypper fra taket og det ligger patronhylser på gulvet. Selvsagt er det heller ikke mobildekning når man befinner seg under noe som føltes som hundre tonn med stein, og hvem visste egentlig hvor vi var? Ingen...Men, juniorgeologen var fornøyd!
Det er tydeligvis mer enn bordskikk og høflighet man skal bryne seg på som mamma......Ler...
SvarSlettSelv feiget jeg ut i en slags karusellsak i Legoland, og det blir ikke glemt med det første.... Bonusen tilgir meg ikke for ikke å ha fått han til toppen i et slags tårn hvor man skulle dra seg oppover..... høydeskrekk var ikke et ord han ville/ kunne forstå.....
Nei, de er nådeløse. Jeg ble antstet av en kyssende sjøløve i en park i Italia, og rømte med en unge på armen og en på slep.Ellevill italiensk jubel...
SvarSlettLa det være sagt at denne mamma`n her kan strekke seg langt...
SvarSlettMEN noen mørke grotter går man ikke i..
Synes du b\var tøff som ble med på tur!
Det er ikke alle Mammaer som hadde gjort det engang vet jeg!
For å si det sånn - det blir med den ene turen!
SvarSlett