Woody var en liten tass på fem og et halvt år da han begynte på skolen, og det første året var definitivt ingen suksess. Så vidt man vet var hans eneste frivillige ytringer i timene Skal vi snart leke.
I andre klasse fikk de en fantastisk kontaktlærer, og hun har bidratt sterkt til å få gutten i gang. Hun er streng på den gode måten sier ungene, og forventer at de gjør så godt de kan.
Til høsten får de ny kontaktlærer, og i den anledning har fruen og en quiltemor organisert søm av lappteppe. Alle ungene har sydd minst en lapp, og så har vi montert teppet. Eller altså, fruen er ingen quiltedame så hun slapp unna med å sy knapphullsting rundt bokstavene i navnet og sy til kanten rundt for hånd. Det synes hun er helt passe!
Det var en fantastisk avskjedsgave. Det geniale er at flere er med på arbeidet.Ble hun glad?
SvarSlettSå fin gave! Tipper hun ble fornøyd. Virkelig et minne for livet...:=)
SvarSlettHun ble veldig glad, og så var det moro at vi fikk alle , også et par gjenstridige gutter, til å komme og sy! Jeg var litt spent på akkurat det.
SvarSlettSå artig funnet på da...
SvarSlettFantastisk flott avskjedsgave synes nå jeg!
Å herregud! Sånt må jo være med i en lærers ønskedrømportefølje :-D
SvarSlett