tilbakeblikk

For fjorten år siden var det to søstre. Lillesøster var hjemme i barndommens dal og planla bryllup. Storesøster var nesten ferdig med studieåret i USA og hadde reist rundt med tog der i to uker. På denne vakre junidagen skulle storesøster bort fra storbyer og museer og oppleve en av de vakreste nasjonalparkene i USA, Yosemite. Hun stod tidlig opp, pakket tursekk med kamera, klesskift og niste. Lillesøster sov lenge, og i anledning storflommen som raserte dalen skulle hun og Høvdingen på tur og beskue vannmassene. De kjørte av sted, men etter en kilometer kom de på at far i huset nok også ville se vannmasser så bilen ble snudd og far som akkurat hadde blitt pensjonist ble hentet. Mor i huset ble hjemme og stelte hage og tenkte bryllup. Vi hadde en fin tur, kom hjem og spiste middag og så tegnet fruen 44 bryllupsinvitasjoner. Det var en fin dag, vi snakket om storesøster som skulle komme hjem og som nok ville mene både det ene og det andre om meny, bordplassering og blomster. Fruen skrev 44 bryllupsinvitasjoner og solen skinte.
Samtidig skinte solen i Yosemite, på storesøster som var på fjelltur, men det visste vi ikke. Hadde vi visst at hun var i fjellet akkurat denne dagen ville vi vært fornøyde med det. Det er ikke lett for foreldre å slappe av når et av barna toger rundt i USA alene, det er mye å engste seg for. Mye kan skje i store byer, fjellet derimot er ikke farlig. Fjellet vokste vi opp med, og vi visste hvor vi skulle gå, hvor det var løsstein og hvor viktig det er å hvile og tenke seg om.
Den siste invitasjonen skulle bli ekstra fin. Den skulle storesøster få. Men hver gang lillesøster begynte på den invitasjonen, begynte fyllepennen å lekke. På tredje forsøk ga hun nesten opp, det ble en stort blekkflekk ved siden av navnet til storesøster. Vi ble enige om å lage en ny neste dag, og så gikk vi til sengs. Det hadde vært en fin dag, og snart skulle storesøster komme hjem. Men mens invitasjonene ble skrevet og livet var godt i barndommens dal, skjedde en meningsløs ulykke i denne vakre amerikanske nasjonalparken. Vi vet nesten hva som skjedde, men ikke helt. Det er ikke alltid vitner til de store tragediene i livet. Storesøster falt, hun slo hodet og selv om hun ble funnet i løpet av veldig kort tid og redningsmannskap ble tilkalt var livet hennes over. Og mens solen gikk ned over to nasjonalparker, en norsk og en amerikansk, sovnet en storesøster inn for alltid og en lillesøster sovnet for natten uten å vite at det skulle bli henne siste natt som lillesøster.