onsdag 13. oktober 2010

Om å være tilstede

Det å være mor, eller far for den saks skyld, er en kilde til glede, inspirasjon og noen ganger frustrasjon. Som nevnt i forrige innlegg, og ved andre anledninger her hos FruStorlien, går ikke alltid hyggestunder og rolige middager helt som planlagt. Da gjelder det å
a. telle sakte baklengs fra 2100
b. stue munnen full med mat
c. spille blind, døv og utilgjengelig
d. ta tyren ved hornene
Fruen veksler mellom disse fire alternativene, og vurderer i enkelte sammenhenger å spille død for å unngå konfrontasjoner. Likevel må det sies at punkt d er favoritten, når de søte små spør fortjener de et svar.

Selv vokste man opp med en mor som mente at både det ene og det andre med fordel kunne forties, og at ubehagelige temaer kunne vente på ubestemt tid. Det var derfor på et svært tidlig stadium i livet klinkende klart for Fruen at enkelte ord, uttrykk og bevegelser man observerte utomhus ikke nødvendigvis skulle refereres til innomhus. Ei heller falt det seg naturlig, når man nærmet seg voksen alder, å snakke om et og annet som opptar ungdom.
Det ville sikkert ikke blitt færre feilskjær eller livskriser i tenårene om man hadde snakket om alkoholen, kjærestesorger og andre traumatiske hendelser, men det hadde kanskje redusert følelsen av å være alene om alle slike opplevelser. Nå vet man jo at dette er en helt normal del av det å vokse opp, men akkurat det står dessverre ikke skrevet noe sted...
Fruen har derfor valgt å være tilgjengelig for spørsmål, og om selvsagt ikke alt skal tværes ut i detalj så går det fint an å svare barn når de spør. Noen ganger må man ty til bøker, aviser og internett for å finne løsninger, andre ganger er livserfaring og sunn fornuft det eneste som gjelder.
Ideen er at ved å være tilgjengelig nå, mens de er små og relativt uskyldige, vil de fortsette å komme hjem med sine spørsmål, tanker og problemer når de gror til. Så gjenstår det bare å se, om teori og praksis stemmer overens!

8 kommentarer:

  1. Stiller meg enig med det du sier, å være tilgjengelig både i sinn og kropp er viktig..hele livet det.
    Og noen ganger må man ty til hjelp hos andre og noen ganger andre medier.
    Flotte innlegg du har hatt i det siste.
    Ha en fin dag videre.

    SvarSlett
  2. Ja - helt enig herfra også. Egentlig er er det mye enklere enn jeg trodde før jeg fikk barn å snakke om både det ene og det andre. Rett på sak fungerer stort sett best, med en viss tilpasning til alder og setting forøvrig. Og det er for meg også en kontrast til oppvekstens fortielser og rundt-om-grøten-snakk. Jeg håper vi klarer å holde linjene åpne i åra framover!!

    SvarSlett
  3. Enig! Jeg merker at jeg har fått en del spørsmål som jeg selv aldri ville ha turt å spørre om - og får håpe det varer. Synes liksom sjøl at jeg får en grei oversikt i hvordan de håpefulle har det, hva de tenker på og hva som rører seg i livene deres.
    Etterhvert som de blir store skolebarn, har man ikke lenger full kontroll. Da er det fint å være tilstede når man kan.

    SvarSlett
  4. Husmorpjatt: Takk for pene ord om innlegg!jeg hadde en litt umotivert fase tidligere i høst, men føler at jeg er i sving igjen nå.
    Underveis:Enig! Det er faktisk enklere enn jeg trodde også, men det skyldes kanskje en åpen linje fra starten av. De er vant til å spørre, vi er vant til å svare, og så håper jeg det holder seg slik. Antagelig ville jeg slitt mer om jeg plutselig fikk en bråmoden tenåring å forholde meg til...
    Pia: Nei, de spør nok generelt mer nå...Og jeg ser jo at han på 11 spør mindre enn hun på 8, mye er mer flaut å snakke med mamma om. Men, det kan jo være noe med personligheten hans også.

    SvarSlett
  5. Tenker helt likt som deg. Jeg kommer også fra et sted der man ikke akkurat pratet i tide og utide om enkelte ting. Derfor merker jeg at jeg må ta sats noen ganger for å svare totalt ubesværet på enkelte ting det spørres om. Men det går.

    De to små fyrene vet iallefall mer om en kvinnes månedlige syklys enn da jeg var på samme alder.:-)

    SvarSlett
  6. Å være forelder betyr å tørre. Tørre å snakke om rare ting, ubehagelige ting, morsomme ting og snåle ting. Hos oss snakket vi aldri om noe da jeg var barn og ungdom. Jeg skulle ønske at det hadde vært annerledes. Og derfor gjør jeg som du: svarer så godt jeg bare kan!

    SvarSlett
  7. Å ikkje bli som mora si er eit valg ein må gjere kvar dag, opptil fleire gongar om dagen. nuffsaid.

    Men til resten av saka: Utfordringa er å ha gjort eit godt grunnarbeid, medan dei var små, trur eg. Å vere open og forklare ting på ein forståeleg måte første gongen dei spør gjer det enklare neste gong. Bra jobba, fru storlien! :-)

    SvarSlett
  8. MykStart: haha, månedlig syklus hadde jeg virkelig ikke hørt om da jeg var på smurfealder. Queenie derimot...
    HH: Spørre og svare, slik er det...Hmmm, det er visst ikke bare jeg som vokste opp i et hjem der man-ikke-snakket-om-denslags. Bra vi ikke følger i mødrenes fotspor!
    AltGodt:Livet er en kamp akkurat på det feltet...Jeg føler at vi svever i baner, noen ganger er vi veldig fjernt fra hverandre og andre ganger er vi nærme. Og noen ganger smeller det...

    SvarSlett