Man kan selvsagt også sette telefonen på lydløs og legge den i dypet av en veske. Problemet er at de eneste som ringer ( og ringer) da, er skolen som har et stk sykt/skadet/mammalengtende barn til avhenting.
Eller man kan velge den voksne løsningen; jobbe ufortrødent videre, tenke at beskjeder får man når man skal og det som skjer, det skjer. Dessverre er ikke Fruen helt der, til tross for innbitt nynning å Que sera, que sera.
Og sammenhengen mellom tekst og bilde? Tja, ringen er fin og den kan jo alltids ligge ved siden av telefonen mens man knar gjærdeig.
Akkurat det der er min erfaring også. Både gjærdeigen og sammenhengen mellom skadede barn og telefoner som ikke kan høres. Det siste er jo absolutt verst.
SvarSlettVenter du så veldig i dag?
Underveis: DEt hender jeg venter så jeg nesten sliter ut meg selv. men da kan jeg jo alltids blogge om det, begrave fingrene i gjærdeig og mobil i veska. Og så går det som det går...
SvarSlett