dagens mål og mening

Utfordringer i hverdagen bør man jo si ja takk til, og når utfordringen i tillegg kommer fra Embla , og handler om å fortelle om en ganske så vanlig dag i livet, er det bare å taste i vei! Mange av dere kjenner sikkert flinke-pike-Embla fra bloggverdenen, men om dere ikke kjenner henne synes Fruen absolutt dere skal ta turen innom og lese og lære!
Utfordringen er slik vinklet at man kan være superseriøs, man kan sleive i vei, eller kanskje man rett og slett skal mikse og trikse litt og la leserne selv avgjøre hva de tror er fleip eller fakta:


Morgenens nedtur:
at det veldig ofte er morgen altfor tidlig. Enkelte er slik skapt at arbeidsroen og -gleden øker utover kvelden, og da hadde det vært veldig mye bedre om man kunne forskjøvet døgnet et par timer. Å stå opp kl 9 ville helt klart passet Fruen mye bedre enn å begynne dagen før kl 7. På den annen side, da ville jo de søte små gått glipp av de lange, motiverende og sterkt oppbyggelige frokostene vi alltid har.
Utenfor mitt vindu:
på forsiden av huset, det megleren ikke oppdaget før visning, fjordgløtt og utsikt til Tigerstaden.
på baksiden av huset, det vi ikke tenkte på - tomtene som skulle bygges ut. Nå er de bebygd men de ligger noe etter skjema med beplantning.
På mitt fjernsyn:
en usannsynlig mengde vuvuzela-støy, en del støv og assorterte fingeravtrykk i barnestørrelse.
Jeg vil gjerne høre:
Woody som øver på baryton
Jeg har på meg:
briller, giftering og  en skammelig skrukkete silkekjole
I dag skal jeg:
være superstrengt medlem av prøvenemnd for bunadtilvirkere, ta mål av en kunde og være mamma
Men jeg vil heller:
Slange meg på sofaen med hvitvin, konfekt og en skikkelig suppete chick lit-lefse jeg har lest før
I min vinduskarm:
sitter lystige Laika og lager snuteavtrykk på vinduene
I helgen skal jeg:
benke meg foran fjernsynet med svensk bryllupskaffe, ditto sjokolade samt kleenex og tviholde på fjernkontrollen. Intet vuvuzela-ul skal forstyrre Fruens overdose av svensk prinsessebryllup.
Morgenens lykke:
livet, det å være i livet. Og at vi har kaffe, kaffefilter og at selvsagt at ingen av de søte små er syke, at de trasker avsted til skolen til normal tid og i normalt tempo slik at man kan drikke litt mer kaffe.
Dette bildet har dere aldri sett før:
og det kommer dere heller aldri til å se - de søte små i gjenkjennelig utsnitt. Ei heller vil det noen sinne bli publisert bilder av en syngende og gjøglende Fru Storlien.

Og nå, når dere har fått stagget vitebegjæret deres er det vel vår tur? Derfor utfordrer Fruen to hyggelige damer, nemlig Synline  og Anita til å fortelle om sine hverdager! Lykke til.