Den som intet våger intet vinner

Noen ganger får man utfordringer som man ikke føler seg helt kompetent til å løse. Det kan være den fryktede samtalen om bien&blomstene, en telefon som må tas til alvorlige myndigheter,  eller å sy en jakke til bruk over en brudekjole.For sannelig er det stor forskjell på å sy i stødig ull hvor feil kan rettes opp og sømmonn ligger pent og usynlig inni plagget og å sy i stoff som er så florlett at det flyr sin vei ved minste nys.
Heldigvis kom forespørselen på riktig tidspunkt, altså i en periode med jobbtørke og laber inntekt. Fruen er nemlig av de som sier ja,ja,ja til alt av jobb i slike perioder for deretter å angre som en hund når alvoret setter inn, saksa skal i stoffet og kunden skal innkalles.
Men sannelig er det moro, når kunde og sydame er hjertens enige, den prikkede prøvemodellen sitter som den skal og boleroen kan syes ferdig. Da er livet verdt å leve, og man kjenner med hele seg at jammen skal man bli flinkere til å si JA, dette kan jeg!
Og nå som forplantningslæren er forklart og selvangivelse og bolero levert er det vel bare å lakke neglene glittersvarte, kvinne seg opp og gå ut i verden med ukuelig optimisme? Med vind i skjørtet og hår i lipglossen...