perletid

Det er avslappende å sy perler på plagg; et sting, en perle, et sting, en perle med gjentagelsens makt til man kommer i mål. Etter noen sting sitter avstanden så godt i nål og fingre at man kan la tankene fly mens arbeidet går sin gang.

I dag har man brukt perletiden på å fundere på hvor lett det er å binde seg til det man synes man kan, og si nei til utfordringene man får. For det er jo ikke alle utfordringer som er av den onde sorten, noen er ganske spennende også. Denne er ganske spennende. Ikke selve perlesyingen altså, men plagget perlene syes på.

Fruen er mer vant til stødig ull og lodden fløyel enn fjærlett organza som flyr sin vei når man nyser.