Far i Barndommens dal er dypt rystet over at barnebarnet har hatt bondegårds-bursdag. For en godt voksen mann som vokste opp på gård er det uforståelig at enkelte barn i dag synes det er eksotisk å oppleve sauer, geiter og høner på nært hold. Heldigvis kan vi trøste han med at Queenie er en dreven høneplukker som forsynte de fleste av venninnene med koseklare fjærkre, og at begge barnebarna ser for seg et liv på gård når de blir voksne ( ikke på samme gård vel å merke, knapt nok i samme dalføre)
Fruen gjette kuer med naboen fra hun var fem år. Lykkelige sommermorgener med en sjenert ungkar i syttiårene som fortalte eventyr og historier fra Barndommens dal, deklamerte dølaviser og serverte en liten frøken lunken melk og julekake. Moro var det, mye lærte man og synd er det at det ikke er plass til slike små bruk lenger, med tre kuer, melkespann i bekken og en klengete katt.
Der traff du noe i meg, en streng som vibrerer - det var den sjenerte ungkaren på de sytti, tror jeg! For ... hvor mange av DE har vi i dag, egentlig, også - det er ikke bare småbruk som forsvinner! Men jeg er blank i øya og hjertens enig i det ER synd slike småbruk ikke har en plass i verden lenger! Jeg håper liksom at den trenden med å ville gå tilbake til gamle dager, kanskje kan holde det levende i allefall på et mikro-nivå ... selv om det jo ikke blir som i de gode, gamle .. vemodig, det derre. Med tiden som går og det gode som blir borte med den .. fint innlegg! :) Klem
SvarSlettJeg måtte skrive litt mer om han, og en til av samme sorten. De var en viktig del av livet mitt. Klem:)
SvarSlett