Etter tre år som selvstendig sydame er det fremdeles interessant å høre andres oppfatning av hvordan dette luksuslivet er. Etter hvert innser mange at dette med å sy bunad faktisk er å regne som en jobb, ikke en hobby man bedriver mens man oppdaterer seg på amerikanske såper og kvasi-psykologer.
Likevel synes det å være en allmenn oppfatning at den som sitter hjemme og syr, i prinsippet lever på sin mann, nedprioriteter egen karrière og i tillegg er en ikke-spesielt-god mor siden man har barn på sfo.
Selv om det hadde vært bærre lekkert, er ikke livet som følger:
Man vinker de søte små avsted til skole mens man selv i morgenkåpe leser avis og nyter klassisk musikk frem til det er tid for luksustid på badet, delikat make-up og nøye utvalgt antrekk før man
a. reiser til nærmeste kjøpesenter med mannens kredittkort lett tilgjengelig.
b. setter seg pent til rette i sofaen med sjokolade, håndarbeid og fjernkontroll innen rekkevidde.
c. tar en spontan fridag fordi man fortjener det og drar på ski om vinteren eller stranden om sommeren
d. baker boller og lager hjemmelagde karbonader som barna kan ulve i seg når de kommer hjem fra skolen.
Nemlig!
Forlokkende som det tidvis virker, så hadde det kanskje blitt kjedelig i lengden. Eller, kanskje ikke...
Dessverre er det like mye jobb når man har arbeidsplassen i hjemmet som om man må ut av huset. De færreste har reise-tv på kontoret, flexitid som tillater hudpleie og manikyr midt på dagen eller fullt innredet kjøkken i kantina som alle ansatte kan benytte seg av.
hehe, jobben må jo gjøres uansett, jeg tror mange glemmer det, og de glemmer at det å sy er like mye jobb som det å taste på tastatur på kontor. (Og de glemmer vel trolig også at det å sy i 8 timer ikke nødvendigvis er sprutfestlig... En ikke ubetydelig del av arbeidsdagen din er vel temmelig rutinepreget og, kjedelig?)
SvarSlettSamtidig har det sine fordeler, det må du jo være enig i. Du har vel større fleksibilitet i dagen din enn de fleste på kontor, men fleksibilitet betyr jo at om du bruker en time på noe ikkejobbrelatert på dagtid, så må du jobbe inn den timen igjen senere.
Fordelen må vel være, som Anne sier, fleksibiliteten. Selv hadde jeg glatt takket ja til null pendling ...
SvarSlettSamtidig tenker jeg at det kan være ensomt i lengden. Kolleger er fint.
Noe er det, uansett ;-)
Jeg kjenner meg igjen i både egenrefleksjonene - og undringen over hvordan andre oppfatter dette at en jobber hjemme. Vi må jo bli flinkere til å blåse i hva andre tenker og tror og så bare finne ut hvordan det fungerer bra for oss selv, både den hjemmearbeidende og resten av familien. For det har jo en sammenheng, det er jo en ekstra ressurs for familien at noen er hjemme, selv om denne noen har hendene fulle med jobb.
SvarSlettJeg har vokst opp på gård med begge foreldre fulltid hjemme, arbeidet var en grunnleggende del av hverdagen, av hele dagen, det var vanskelig å skille mellom arbeid og fritid. (Når en har 20 hus å holde i stand så er det arbeid å male, ikke fritid sånn som det er for oss som bare har ett hus). En gjorde det som var nødvendig, hele dagen og uka var det noe som skulle gjøres, men hadde også tid til å ta med oss ungene en rask time for å bade i skogen midt på dagen når det var sommerferie for oss barna. Og det var alltid noen hjemme når vi kom hjem fra skolen, travle, men tilstedeværende voksne.
Akademiker"bransjen" som jeg har tilhørt i mange år, har sin variant. Der skal "fri" stort sett bety at en har skrevet en artikkel mens en var på hytta.
Selv har jeg nå en "jobb" som jeg ikke tjener penger på, er det da "fritid"? Eller er det klesvasken og gulvvasken som er fritida mi?
Skillelinjene er ikke så enkle som mange vil ha det til. Det får vi leve med, og lage livene våre så levelige og gode vi kan.
Forøvrig synes jeg det virker som om du har gjort et godt valg av virksomhet, at det "går opp" i livet ditt, slik du beskriver det i bloggen.
Anne: jeg er helt enig, det er en fantastisk frihet og jeg er heldig som kan jobbe slik. Og ja, det er mye kjedelig jobb her også, og da savner jeg litt annet og mer motiverende selskap enn en sovende hund
SvarSlettSynline: Syte og klage alle mine dage:) jeg er visst litt sur for tiden, må motivere meg selv til å bli blidere og sutre mindre.
Underveis:jeg sier bare, amen! jeg prøver å "sette sammen et liv" kan vi kanskje kalle det, hvor barn, jobb, mann, bikkje og hjem passer sammen. noen ganger knirker og knaker det, andre ganger går det bra. mest det siste!
Hei. Jeg tror du glemte punkt e: Instruere og legge fram penger til den polske hushjelpen som komme 2 ganger i uka. Dessuten må du ut av huset da, for det er så vanskelig å slappe av når hun er der.
SvarSlettAnonym: pssst, jeg turte ikke nevne henne siden man aldri vet hvem som er innom og leser her. ( det er forresten hun som syr det meste også, mens jeg lakker negler og blogger)
SvarSlettHehe, dette var et fornøyelig innlegg. :-D Det er så mye rart folk finner på av spekulasjoner oppi hodene sine om hva _andre_ folk gjør. Det er jo sikkert _mye_ bedre for dem som gjør noe annet enn meg!
SvarSlettFleksibiliteten er nå så, men så får du heller ikke gleden ved å delta i et kollegamiljø da. Fordeler og ulemper ved alt!
(Og ikke for å sammenlikne, men jeg møter noe av de samme holdningene fordi jeg er hjemme og syk - hvorfor er jeg da ikke oppdatert på såpeserier/har ligget hele dagen i parken/vasket opp/handlet mat og laget middag...Jeg "er jo bare hjemme". Men nå er det jobben min å prøve å bli frisk da, og å takle sykdom. Og DET er en heltidsjobb.)