I uskyldens tid

I den lille grenda i Barndommens dal er det en del småbruk av den sorten som en gang i tiden hadde fødd en hel familie, sauer, griser, hest, høns og kuer. I Fruens barndom var bosetningen på flere av disse stedene redusert til en stk ungkar og et par-tre kuer, og gjerne en katt for selskapets skyld. To av disse ungkarene, han over veien og han oppi svingen ble godt selskap for en streifende og vitebegjærlig frøken som villig lot seg traktere med serinakaker, kamferdrops og lunken melk rett fra "kjøleskapet" i bekken.
Disse to mennene, som man husker som direkte eldgamle, var vel i sekstiårene da man begynte å gjete kuer sammen med dem. Den ene trallet og sang og var full av oppdatert informasjon når han hadde gjetedag, den andre var usigelig sjenert men tødde etterhvert opp og viste seg å være et skattkammer av sagn og fortellinger fra Barndommens dal. Han deklamerte dølaviser, fortalte hvor årets første poteter kom, visste hvem som hadde bodd i hvert et hus, og hva slags hus som hadde stått på de forskjellige grunnmurene vi passerte.  For en frøken som aldri møtte bestefedrene, mistet mormor da hun var tre år og hadde bestemor langt unna, var disse to mennene en fantastisk berikelse som også gav en forankring i og en kunnskap om livet i Barndommens dal som ikke var lett å tilegne seg for innflyttere.

Dessverre forsvant kuene en dag med lastebil nedover dalen, kjøleskapet i bekken gikk i vårflommen og frøkna vokste opp og syntes alle mors hint om å besøke han over veien og han i svingen var talentløse ettersom man jo hadde mer oppdaterte greier å bedrive tiden med. Og så bodde de der da, over veien og i svingen, og man traff dem ved postkassene og knapt nok det. Og da de døde tenkte man at egentlig burde man jo ha besøkt dem mye oftere, og takket for alt de gav en liten jente som fremdeles husker historiene bak hver en dølavise.
Det var godt å være barn i Barndommens dal, trygt og godt og oversiktlig.

Og heldige var vi som vokste opp og trodde farlige-menn var sånn med bilskilt annenstedsfra og med kamera og sleske smil. Det må  sies at mor og far også kjente disse to, og visste hvor snille de var og hadde vel skjønt at disse gjeterturene var en glede for dem også.

Det er fremdeles mange ungkarer i Barndommens dal....Nå er de yngre, eller kanskje man selv har blitt eldre. Noen av de har katt, men rødkollete kuer har de ikke og melka kommer fra kartong, ikke små melkespann. Et og annet var definitivt bedre før!