I fjellet med far

Reingjeterfar er godt kjent i fjellene som omgir Barndommens dal, og selv om han tilbrakte endeløse og utallige arbeidsdager med å forflytte rein fra sted til sted eller passe på at samme reinflokk ikke forflyttet seg fra sted til sted, var han aldri for sliten til å gå på tur med kone og to døtre.
Vi var ikke tindebestigere; far så ikke vitsen i å kreke seg opp på de høyeste toppene. Vi gikk stier og gamle tråkk, han viste oss hvor de første mogopene blomstret, hvor det var fint å ha bål og viste oss dyrespor og dyrebæsj. Vi gikk til fjelltoppene med den beste utsikten, og selvsagt gikk vi også de viktigste turistløypene etterhvert som vi kom i skolepliktig alder.
Nå er det de søte små som nyter godt av all lokalkunnskap fra morfar, lokalkunnskap kombinert med en uendelig tålmodighet. Derfor håper Fruen at snille far kvikner til etter hofteoperasjon og slipper å bruke stokk resten av livet, slik at han fremdeles kan gå på jakt og snarefangst og være med på de årlige slaktingene.
Det er ikke det samme når kunnskapen kommer fra Fruen, det skal være morfar som forteller, peker og forklarer. Selv kan man fungere som kjeksutdeler...