Vi var i konfirmasjon i det høye nord i helgen, og tettheten av Nordlandsbunader var stor. Selv befant vi oss bunadløse midt i en delegasjon av Øst-Telemarkbunader, og syntes forsåvidt det var helt fint å gå i svart drakt, se Høvdingen i lightversjonen ( bunadslips og dress) og slappe av mens Queenie sparket fotball og kastet steiner uten å engste seg for hvordan damaskkjolen ville bli seende ut.
Woody er ferdig med bunad og har gått over i de dresskleddes rekker. Dette tror han skal vare livet ut, mens Fruen tenker at dette holder maks til konfirmasjonsalder, da er det tid for bunad igjen.
Queenie må ha ny bunad neste år, helst en som holder fram til hun står til konfirmasjon om seks-syv år. Da arver hun Storesøsters råndastakk som henger i Barndommens dal. Men hva hun skal ha de nærmeste årene, det er det store spørsmålet akkurat nå.
Fruen heier på tilhørighet, og siden vi er fra en familie med farende folk har vi litt å velge i.
Frøkna kan kle seg i det meste fra Gudbrandsdalen, takket være Fruens oppvekst.
Hun kan ha beltestakk eller bunad fra Øst-Telemark siden Høvdingen er derfra.
Hvis vi går litt lenger tilbake kan hun pent passere som jente fra Øst- og Vest-Agder, eller fra Sunnmøre, og ikke å forglemme Namdalsbunaden. Og siden hun kan ha Namdalsbunad kan hun kanskje også ha Nord-Trønderbunad, eller den vanlige Trønderbunaden?
Eller, hun kan ha bunad herfra? Sommerbunaden i Asker er slettes ikke verst den...
Heldigvis har den unge damen urokkelig tro på at mor ordner opp uten at hun selv trenger bry seg. Hennes eneste innspill er at hun nekter å gå med skaut da hun mener det får holde at en i familien skjemmer seg ut ved å traske rundt med denslags stoffbiter på hodet...
Lundebybunaden på bildet skal hun ikke ha, selv om hun synes de rosa blomstene er vakre!
Så fint at ungene dine har flere valg! Jeg er veldig enig i at egen tilhørighet er viktig i valg av bunad. Er glad for at jeg valgte den ganske nykonstruerte Asker-bunaden fra der jeg ble født, og ikke den vakre Nordlandsbunaden etter ham som dengang var min samboer. Det hadde vært rart i dag... Og nå gleder jeg meg hver gang jeg svaier i bunaden min, selv om jeg ikke lenger bor i Asker :)
SvarSlettBarna våre kan også velge og vrake i ulike bunader når den tida kommer - blir spennende å se hva de ender opp med!
SvarSlettFor én gangs skyld er jeg ikke enig med fruen. Jeg synes dette med tilhørighet trekkes så langt at det blir latterlig. En dame hvis beltestakk jeg jeg beundret en gang, kunne med stolt stemme informere meg at hun hadde "rett til" å ha beltestakk fordi bestemoren var fra Bø. Nå hadde imidlertid bestemoren flyttet derfra som 15 åring og damen selv hadde kun kjørt gjennom Telemark på vei til og fra Sørlandet. Hva slags tilhørighet er det? I gamledager fulgte man vel uansett draktskikken der man bodde - ikke den fra bestemors hjemsted.
SvarSlettMitt poeng blir jo godt illustrert når man kan si at noen kan "velge og vrake i ulike bunader". Hvordan kan man ha tilhørighet til så mange steder - hvor utvannet blir ikke da begrepet "tilhørighet"?
Selv kommer jeg fra et sted helt uten egne drakttradisjoner. Det er for så vidt konstruert en bunad i senere tid, men denne har ingen forankring i tidligere tiders bekledning - og er heller ikke særlig fin (synes jeg). Mine foreldre kommer også fra et sted uten drakttradisjoner Den eneste som har noe å tilføre på bunadsfronten er en morfar som vokste opp i Romsdal. Han døde imidlertid før jeg ble født og jeg har aldri vært i Romsdal, så for meg ville det vært absurd å velge bunad derfra på grunnlag av ham (noe flere har foreslått at jeg skulle gjøre).
Min mening om valg av bunad er således at enhver står fritt. Jeg synes jeg har like stor "rett til" f.eks. beltestakk som hun med bestemoren fra Bø. Personlig synes jeg det er mye viktigere at man setter seg skikkelig inn i historien til "sin" bunad og lærer seg hvordan den skal bæres og med hvilket tilbehør osv.
For ordens skyld: jeg har ikke beltestakk ;)
Gunhild: Askerbunaden er jo fin da! Og ja, ungene er heldige, men de ender nok helst opp i noe vi foreldre har vokst opp med, eller Asker.
SvarSlettPia: De ender muligens opp med noe dere heier på, det er ikke uvanlig.
Anonym:Jeg er faktisk enig med deg! For meg personlig er tilhørighet viktig, men jeg ville aldri spørre en kunde om hvorfor h*n velger dette eller hint. Mitt faglige syn på saken er at folk skal foreta et valg de kan stå inne for selv. Med det menr jeg at man bør ende med en bunad man liker, det er det vikitgste.
Jeg er opptatt av egen tilhørighet,kanskje fordi jeg ikke følte noen tilhørighet til stedet jeg vokste opp da jeg var barn. I tillegg er jeg så heldig at jeg er fra et draktområde med folkedrakter jeg liker, og ja, det hjelper selvsagt:)
Og til slutt, om du er innom her - så bar at ikke alle er hjertens enige hele tiden!