fredag 30. april 2010

Husets handyhunk

Det å være gift med en selvstendig handyhunk er utvilsomt med på å lette hverdagen. Høvdingen er av sorten som ser hvordan ting skal og bør gjøres, og så gjør han det, pent og raskt. Når han  har lange kontordager ser man tydelig at behovet for å grave og grøfte, hamre og slamre er stort. Dette er egenskaper Fruen har vent seg til, og man har derfor hatt en lengre avvenning på bruk av hammer og sag. Selvstendigheten hans tok det imidlertid lenger tid å venne seg til, Høvdingen er ikke av dem som ber om hjelp i utrengsmål.
Stort sett kan dette utnyttes til egen fordel, ved å tilby sin hjelp med en gang han kommer med verktøykasse og egnet utstyr. En Høvding med respekt for seg selv sier da øyeblikkelig Nei takk til all hjelp og man selv kan trekke seg tilbake til selvvalgte sysler. Selvsagt er ikke selvstendigheten alltid av de beste egenskaper. noe vi absolutt fikk bekreftet da mannen pusset opp loft og endte på legevakten med dypt kutt i underarm og rosa Barbiekoffert som kompress. Etter det har det hersket enighet om at når noen skal kutte tunge plater, kan alltids en annen holde plata slik at den holder seg i ro.

Nå som vi nettopp har investert i ny båt, og avansert fra 14 til 17 fot, har timer blitt brukt til å gjøre farkosten sjøklar og fager. I den anledning kom Høvdingen hjem med x antall hvit skai, formskåret skumgummi og en pen forespørsel om Fruen kunne tenke seg å sy nye puter. Sjokket over å for en gangs skyld bli spurt om hjelp var stort, men ble raskt byttet ut med ren glede over å faktisk få lov å bidra.
Man ser heller ikke bort fra at en baktanke med prosjektet var å gjøre en evig sjøsyk Frue mer sjøklar også...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar