Vi ønsker oss mangt og meget, så som verdensfred og stabil økonomi og tilgang på mat for alle på vår klode. I tillegg ønsker vi oss, rent personlig, følgende for å gi hverdagen et løft:
Queenie ønsker seg et lam, fortrinnsvis et hunnlam for de blir ikke slaktet og omdannet til pinnekjøtt men får løpe fritt på fjellet og parre seg med den de vil.
Woody ønsker av hele sitt hjerte å se en Liverpoolkamp på Anfield. Denne lysten er så sterk at han faktisk kan vurdere å ha med sin middels engasjerte mor. I tillegg drømmer han om seterdrift i Barndommens dal.
Høvdingen ønsker seg mer fri og tid til å holde på med egne prosjekt.
Fruen ønsker seg fire timer ekstra i døgnet, barnevakt neste helg og glassveranda. I tillegg ønsker Fruen seg, av hele sitt hjerte, muligheten til å gi flere stikk med pennen og færre stikk med nålen.
Når man setter opp ønskene slik, ser man tydelig at det kanskje ikke hadde vært så dumt å begynne å lese boligannonser fra Barndommens dal. Bortsett fra Liverpoolkampen da... Men, nå er det jo ikke slik at det man ønsker seg nødvendigvis er det man trenger aller mest her på jord, så Fruens plan er å inntil videre bli boende i sentrale strøk og håpe at minst en av de søte små ender opp som gårdeier i Barndommens dal.
dette ligner ønske-drømme-refleksjoner vår familie også har hatt i mange år. Utfordringen ligger jo i at en del av drømmerealiseringen innebærer dramatiske materielle og sosiale (spes. for barna) endringer i livet, faktisk selge, flytte, forlate, bytte skole... og så videre. Store skritt - hvis de skal tas... Det hjalp meg en gang å se klarere når jeg kunne skille mellom det som var "drømmene" - og det som var "virkeligheten", at det er her vi bor, her er den virkeligheten vi lever i, her kan vi virkeliggjøre drømmer, ønsker, valg. Dette er det store,vakre virkelige livet. Selv om jeg fortsatt lengter etter glassveranda....
SvarSlettGodt sagt, og akkurat sånn er det!
SvarSlett