Syglede

Fruen begynte tidlig å sy, og om ikke alt var like vakkert på vrangen (eller retten for den saks skyld), så ble det bedre etter hvert.Øvelse gjør mester sies det, og det stemmer. Det hender potensielle kursdeltagere ringer for å sjekke om de kan nok til å melde seg på kurs, det være seg bunadsøm, re-design eller som av vesker som det skal kurses i denne helgen.
Hva skal man svare da? Det å være flink til noe er et relativt begrep; når Fruen jamrer over passepoilerte lommer nevner mor i Barndommens dal automatisk mormors passepoilerte knapphull, som satt som stemplet i stoffet. Noen broderer raskt og jevnt, mens vrangen ser ut som en nypløyd åker. Andre broderer så det er vanskelig å skille rette og vrange, men strammer tråden slik at det er vanskelig å presse stoffet glatt etterpå. Og noen broderer som engler og mener de ikke får til noe som helst.
Fruen nevner ikke dette i telefonen, men pleier å stille spørsmålet er dette noe du har lyst til å sy? Her er svaret uten unntak ja,siden de alt vurderer kurs, så spørsmålet er i utgangspunktet retorisk. Poenget til Fruen er at det man virkelig har lyst til, det får man til.



Selvsagt trenger man ikke gå på kurs for å begynne å sy. Her gjelder samme innstilling som når man tar de første famlende skritt inn i den fantastiske strikkeverdenen; begynn med noe du har lyst på og som er lite og overkommelig. Gleden ved å mestre noe øker når prosjektet vokser slik at du ser det. Hvis du ikke har sydd på femten år, ligg unna jakker med silkefor og intrikate lommer. Sy en pute, et omslagskjørt eller noe annet enkelt. Lykke til!