Å være en god mor er et spørsmål om definisjon. Det skjer en gang i blant at Fruens oppfatning av å være en god mor ikke samsvarer med de søte smås ide om det samme. I slike situasjoner ror man seg unna med å forklare at det å oppdra barn innebærer å hjelpe dem til å bli mennesker andre har lyst til å være sammen med. Da er bruk av stygge ord, kroppslyder ved bord ( eller i det offentlige rom generelt) eller ufin oppførsel mot søsken/foreldre/andre unødvendig.
Siden dette ikke alltid når inn, må sterkere grep tas i bruk.
Et eksempel på dette kan være at barn a heller tran i iste-prosjektet til barn b. Selv om man helst vil helle elendigheten i vasken uten å se på fettperlene og sette i gang med en dommedagspreken av episke dimensjoner, kan man la barn a drikke et høvelig glass med væsken, inkludert fettperler.Mest sannsynlig vil enhver ureglementert bruk av tran da bli unngått i evig tid.
Men, når det kommer til problemet over alle står Fruen rådløs. Hvordan man skal få to relativt oppegående barn til å legge skittent tøy i skittentøykurv og henge rene klær over stol, se det har vi ikke funnet ut av. Her etterlates klær som kuruker bortover gulvet, og ikke engang det å gjemme alle slike klær hjelper. Om noen har noen strålende tips, mottas de med takk!
hmm.. kurukeklær.. Jeg har vel på en eller annen måte klart å få barna til å kaste klærne i skitten tøyet. Og til å legge klær som er rene nok til å brukes dagen derpå sånn noenlunde sammen. Men det sitter ikke helt i blodet enda. Det må følges opp av kommandomamma. Klær skal henges opp når man kommer inn døra, sko skal settes pent sammen på rett sted. Dette funker sånn noenlunde bra. Jeg tror man må ta en periode med tett oppfølging hver eneste dag. Kanskje ikke et superpedagosisk råd, men det ser ut til å funke bra her.
SvarSlettSkrekken er nemlig å få 2 pubertetsslamper som rager et hod høyere enn meg, som jeg tripper rundt og rydder etter. Det skal bare ikke skje.Jeg har sett nok eksempler på det.
Jeg kjørte to relativt (jeg sier; relativt) virkningsfulle aksjoner.
SvarSlett1: Jeg vasket kun de klærne som lå i skittentøykurven. "Har du vasket olabuksen min, mamma?" "Jeg vet ikke, skittentøykurven er i hvert fall tom :)"
2. Hvis første aksjon var nytteløs, (hvilket den sjelden var, etter en stund uten rent yndlingstøy), kjørte jeg aksjon nr 2: Streik. Og den satt. Både overfor far og rotete, sultne håpefulle unge mennesker.
Og mykstart: Du tripper ikke rundt og rydder etter pubertetsslamper. Du dundrer rundt ;)
Hos oss er det kategori kleshaug som må ryddes i. Det må den unge Byron gjøre selv. Da følger rått og røti med - også det som han ble tvunget til å hente på snora sist uke...
SvarSlettLille Hjerte sprer tingene sine over alt, virker som en slags strategi....
Det du må gjøre er å våge å bli kalt Lille Khomeini av dine barn!
SvarSlettJeg blir stadig kalt nettopp det.
Alt som ikke finner veien til en skittentøykurv(det står en på hvert bad) eller direkte på vaskerommet, blir rett og slett ikke gjort noe med.
Storesøster har blitt usedvanlig flink, Lillebror må minnes på det fra tid til annen.
Da sier jeg bare: "Jeg må ha sett feil, for jeg er sikker på at de klærne ikke skal ligge der, her ser det ut som Lille Beirut"
Da korrigeres feilen som oftest umiddelbart.
Mykstart: Vil heller ikke ha pubertetslamper! derfor må nådestøtet settes inn nuh.
SvarSlettGunnhild: Jeg tramper som en okse i bånd på bås allerede nå. kan vanskelig tenke meg at det blir verre.
Anita: Å få Queenie til å rydde inn i skap funker ikke. Hun prøver øyeblikkelig alt, helst på en gang.
HKH: jeg har tidligere gjemt sko, yttertøy og andr remedier de sprer rundt i gangen, og nektet å vaske. problemet er at enkelte med stor glede drar på seg skittent tøy, og forteller på skolen at "mamma vasker ikke klærne mine".
Dette høres veldig kjent ut du. :-)Synes din definisjon på oppdragelse av barn var veldig fin - hjelpe barna til å bli mennesker andre har lyst å være sammen med. Den var fin og den skal jeg huske på.
SvarSlettDe kurukene med klær har vi her også, i yttergangen, på rommene, ved trappa og ikke minst på badet og i vaskerommet. Noen ganger tipper det over for mor her i huset, og det kommer en utblåsning av varierende styrke.
Synes du skriver morsomt og beskrivende, og må regelemessig innom for å lese.
Ha en super dag og uke!
Bestikkelser som samtidig er hyggelig for hele familien:
SvarSlettVi har ei tenåringsjente på 14 som lar ting flyte rundt seg (hun som alltid hadde det ryddigste rommet, sukk, men verken trusler, bønnfallelse eller sanksjoner som "da får du pent gå på skolen i skrukkete/skitne klær" har hatt noen effekt. Til slutt spurte vi henne selv om hva som skulle til for å hjelpe til mer i huset, og hun sa at hun ville at vi skulle spille monopol med henne. (Hakeslepp!)Vi voksne er ikke så glad i monopol, men en fredagskveld hver måned "ofrer" vi oss og har en flott helaftens spillkveld (med alskens godsaker i små skåler på bordet selvsagt)mot at hun hjelper til i huset (tar seg av eget rom m/klær, støvstuger huset en gang i uka, lufter hundene etter skoletid og rydder inn og ut av oppvaskmaskina. (Hvem vet hvor lenge hun gidder å sitte hjemme sammen med et par "gæmliser" på en fredagskveld, men foreløpig er dette en stor glede for hele familien - vi nyter det mens det varer!)Det gjelder å finne det som barnet/barna liker aller best, det være muffinsbakst, legobygging med hele familien, tur på badeland,eller kinotur (med popcorn åffkårs). Det funker for oss! Lykke til!
Lille Persille uten blogg
Irene: Utblåsninger skjer her også. Med varierene styrke og mellomrom! Hyggelig at du trives her!
SvarSlettAnonym: God ide. Jeg liker slike bestikkelser bedre enn de økonomiske. J