![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0TK_bhN4eghGKNHjV9Fb91h_b6rtZsDpT-7sMwJvd0KRf3uAkh337zxbyqOjFVQ4eUNcMq_xyrkTRbqOp_AgTYixhYc52U8VlBt9_9hIwQrtGXMpT1gdYH2Jccw3PCyHAuNjC2Vwht0pe/s320/blogger-image--1287661948.jpg)
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLqKn49U7VI8RI7LpGQd1SB5cwiPFuKqn0OFFD5YYR19eeuzOHwaxLWKeokiYJuGMR2jsqNCS_HHrdWhuwCQfxQcDHk9X6LXRXNp70S5pQTn8XZ1qnd-i7geyrHYEPZlnQpK1Ev6Cx_kZ0/s320/blogger-image-199527556.jpg)
For et år siden satt vi på stamkaféen i Paris. Ja for det blir stamkafé når man har vært der tre morgener på rad? Det var en helg med opplevelser, museer, kirker, butikker og en jente som snakket sin mor i søvn hver kveld.
Det fineste, det vi husker best? Å oppleve noe sammen, legge planer sammen og finne fram i gater, på kart og på metroen. Det å svinge rundt et hjørne og se Notre Dame eller Eiffeltårnet - det å være i Paris.
Og selvsagt, de overdådige tapetene til Victor Hugo... Nesten som en bunad sa den yngste i reiseselskapet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar