torsdag 27. januar 2011

Om å gi og få


Når andre pent sier at de synes det er hyggeligere å gi enn å få, merker Fruen at hun, til tross for moden alder, ikke er helt enig. For selv om det er hyggelig å gi, og det kommer man snart tilbake til, så er det veldig stas å få også! Og når man får en award her inne, da smiler Fruen fornøyd og begynner straksens å pønske ut lure svar ( og hvem man skal gi utmerkelsen videre til). Aller først, tusen takk til Gunn Beate for hyggelige ord og award. Deretter, syv harde ( men forhåpentligvis interessante) fakta om Fru Storlien:

1. Når jeg sitter i sofaen emd mac´en på fanget og ullsokker på føttene, føler jeg meg bittelitt som Carrie Bradshaw. Men så ser jeg mitt eget speilbilde i vinduet, og innser at neinei, det stemmer visst overhodet ikke.
2. Årsaken til at Fru Storlien skrives i tredjeperson er at jeg da jeg begynte å blogge, hadde en visjon om å være mer anonym og litt sånn ironisk-kul. Dessverre ligger ikke det for meg i det hele tatt. Jeg lurer på om det er på tide med en overgang til førsteperson?
3. Når jeg er redd, eller spent eller skal gjøre noe jeg gruer meg til, virker jeg  - sur. Rett og slett sur. 
4. Det er fremdeles nok døl i meg til at min bilhilsen består i å løfte to fingre fra rattet og smile avmålt med lukket munn.
5. Jeg har lyst til å reise til badebyer om vinteren, og vintersteder om sommeren. Selv om enkelte i nær familie mener dette skyldes at jeg tidvis er folkestygg, mener jeg selv at det er ren og skjær nysgjerrighet. 
For hva bedriver de dagene med, lokalbefolkningen, når det ikke er turister i sikte?
6. Jeg har fryktelig lyst til å klippe meg. Nå henger det gråmelerte håret til korsryggen, men det er ikke tvil i min sjel om at helt kort hår kunne vært staselig. Etter å ha sett Judy Dench spille M i James Bondfilmer er sveisen klar. Spørsmålet er om det er teit å ta med et bilde av en skuespiller på minst 60 år og be om slik sveis når man skal klippes?
7. Jeg synes daglig synd på alle andre som tror de har verdens fineste barn. For, beklager folkens, de er mine. Eller, våre da...han får få litt av æren han Høvdingen også. 

Og så kjenner jeg at det er litt hyggelig å gi også, veldig hyggelig faktisk. Dermed sendes awarden videre, til hyggelige bloggbekjentskaper rundt omkring i landet;
Disse fine damene, og alle dere andre ønskes en strålende dag. Her nytes livet, men ikke stillheten, ettersom Queenie er hjemme med udefinerte mageondter...

7 kommentarer:

  1. Gratulerer, vel fortjent!
    Jeg starta med bloggin i første person sånn litt etter litt. Etterhvert gikk det helt greit, for tilslutt var jeg så lei av å skrive om meg sjøl som "husmora" eller "man". Skjøøner godt hva du mener.
    Lykke til med ny sveis! Syns Judy Dench er ei super dame, og du blir sikkert ENDA finere!

    SvarSlett
  2. wow, takker for Award, fru Storlien:)Jeg er veldig tekknemlig for det, men håper du synes det er greit jeg lar det være med det?:) Skal selvfølgelig takke for awards i bloggen min(har fått flere) og linke til bloggen din:)))

    Har dere også verdens beste barn, det har nemlig vi også....og vi har 3:) Også har vi verdens beste hund også vi;)

    Torsdagsklem fra Trine:))))

    SvarSlett
  3. Hei carrie!
    Takk for awarden...i dette tilfellet tror jeg det var hyggeligere å gi enn å få, uten at jeg ønsker å virke utakknemlig. Det er så vanskelig å finne på noe....☺

    SvarSlett
  4. Hei Fru Storlien og takk for award :) Jeg skal se om jeg ikke får tatt utfordringen denne gangen - er ikke så flink på å følge opp awarder.

    Apropos første person og tredje person - selv blander jeg litt. Iblant synes jeg det er greit å bruke Mammen som et virkemiddel i teksten, andre ganger føles det mer naturlig å si jeg. Personlig synes jeg ofte det passer bra at du bruker Fruen, men om du hadde variert litt så hadde det sikkert ikke skadet heller.

    SvarSlett
  5. HH: takk, ja jeg vurderer å begynne å omtale meg selv som jeg, ihvertfall i enkelte innlegg. Det er delte meninger i hjemmet om hårklipp, Queenie er veldig imot, Woody er helt likeglad og Høvdingen synes jeg skal. Men egentlig har ikke det noe å si...
    Trine: Det er helt ok! Jeg har endelig fått ført deg på bloggrollen min ( enkelte opdateringer tra lang tid)
    Elisabeth: Jeg skjønner hva du mener:)
    Mammaogmer: jeg glemmer noen jeg også...Enn så lenge er jeg Fruen, mens Laika får skrive i førsteperson. Vi får se hvordan det utvikler seg.

    SvarSlett
  6. Jeg kom en gang drassende med bilde av BÅDE Märtha Louise og Sissel til frisøren.
    Akk, hvem skulle tro det for 20 år siden ...

    SvarSlett
  7. Mange takk. Jeg svarte i all hast i går, men nå har jeg satt i bilde og sendt stafettpinnen videre.

    SvarSlett