Årene flyr forbi

Den første skoledagen, det magiske øyeblikket hvor portene til kunnskap åpner seg og barnehagelivets bekymringsfrie tid er over. For seks år siden begynte Woody i første klasse, en lyslugget gutt på fem og et halvt år. Liten og tannløs og ikke mer enn måtelig klar for dette nye. For to år siden var det Queenies tur, ikke fullt så liten, men like tannløs inntok den rødhårede skolen og har ikke sett seg tilbake siden.
I dag begynte alvoret igjen og på vei til skolen møtte vi tre politibiler. Brått ble det klart for Fruen at dattera begynner å gro til. Bilene som for kort tid siden kunne vakt en viss interesse ble glatt oversett, men han der unge politimannen, han kunne hun kikke både lenge og vel på...
Og så møtte hun en venninne, Woody syklet fra oss og Fruen og Laika var uønsket og måtte gå skogstur istedenfor skoletur. Sukk hjerte, man ser ikke bort fra at kategorien de søte små snart må døpes om til ungdommen nå til dags.
Men en fordel er det med at de vokser til ; skolebøkene! I kveld skal Fruen kose seg med norskbøkene til syvende klasse. Man har skumlest litt allerede og sett at det er mye spennende. Og bra er det for det er mye lettere å motivere til økt innsats når temaene de søte små/ungdommen nå til dags jobber med også fenger hos oss foreldre.