Det nærmer seg høstkonfirmasjoner. Nå er det jo heldigvis et par-tre-fire år til det er konfirmant her i huset, og han er forøvrig klinkende krystallklar på at han er fullstendig ferdig med bunadbruk, men vi har for tiden en og annen konfirmant innenfor dørene. Bunader prøves og endres. Mødre og bestemødre har brodert og organisert sølvgaver. Ungjenter benekter ivrig at de noensinne kommer til å legge på seg et gram, og vi voksne sniker inn litt sømmonn her og der sånn i tilfelle den unge skulle følge normalen og vokse litt...
To erfaringer drar Fruen stor nytte av når det syes til ungjenter;
1. aldri henvise til mors fasong.
Vær du sikker, de færreste femtenåringer vil på noen som helst måte forholde seg til mors fasong som i deres øyne består av feil og mangler fra topp til tå. Enda mindre vil de forholde seg til muligheten for å bli seende likedan ut.
2. aldri svare ærlig på spørsmålet om hva man gjør med håret når man bruker bunad.
Fruens opplagte svar er nemlig at det har forsvinnende lite å si hvordan håret er, ettersom det skal være inni en lue eller et skaut. Vær du sikker, det er ikke hva de er ute etter. Her handler det om krøller eller ei...
Bortsett fra det er det jevnt over en fest å sy til ungdommen nå til dags, kjekke og greie er de. Ikke på langt nær så utakknemlige som enkelte andre man kjenner som fikk bunad for ca 25 år siden.
Og forresten; bildet er fra et kurs. Vel er vi bunadtilvirkere sprelske og fantasifulle, men vi holder oss relativt trofast til regelen om å bruke samme stoff/bånd på begge meiene på et beltestakkliv!
Min konfirmasjonsbunad ble sydd så lang, så lang, for jeg skulle jo ganske sikkert bli høyere enn min mor. Men det ble jeg jo ikke. Så etter noen år måtte både mor og datter innse at den unge damen - meg - ikke kom til å passere 1.60 en gang, og kanskje skulle slippe å snuble i skjørtekanten hver gang jeg skulle i finstasen. At sømmonnet i sidene også kom godt med med åra er jo en annen historie. Nå har tre småbarn fått sitt, så nå er det mer romslige forhold under vesten... men greit nok. Den passer nå!
SvarSletthurra for bunadslagedamer! Tror min ble påbegynt da jeg var rundt ti år, for å rekke konfirmasjonen...
Hvilken bunad har du? ( det første jeg spør om, haha). jeg pleier å agitere for å sy slik at det er hyggelig å bære bunaden på selve konfirmasjonsdagen, og heller legge ned stakken ved behov. Det å traske rundt i for stor bunad øker ikke motivasjonen for videre bruk.
SvarSlett