tirsdag 17. august 2010

Sweet fifteen

Fruen øver seg på positiv tenkning. Det tar tid. Man er i utgangspunktet en døl, og dermed skeptisk av natur, noe som medfører en viss motvilje mot altfor blide mennesker(gudene vet hva de er ute etter) og en naturlig katastrofevinkling i uventede situasjoner.
Dette må det endres på, dog uten å ende opp som en trallende Pollyannaklone.
Dagens øvelse er å huske alt som var bra på denne dag for femten år siden. Plan a var stort kirkebryllup med påfølgende fest i Barndommens dal. God venninne skulle sy kjole, alle skulle ha det fint, livet skulle være en lek og Storesøster skulle ha kommet hjem fra USA.
Isteden ble det stille og rolig vielse på Oslo tinghus, enda roligere middag på Frognerseteren, rødøyd brud og gråtkvalte gjester. Å gifte seg seks uker at Storesøster døde var ikke noen oppvisning i livsglede.

Men om vi ser bort fra den delen, så kan fokus settes på:
- kjolen som en snill sjef kom med dagen før. Den satt som et skudd.
- blomstene tante kom med om morgenen. De skulle stått på bordet, men viste seg å være en perfekt brudebukett
- forloveren som nesten kom for sent, med flatt hår etter å ha blitt transportert på motorsykkel
- han som viet oss og lignet på den lille, snille ulven
- fine ord fra den andre forloveren, som kan glimte til med de mest fantastiske lovord når man minst venter det
- og aller mest; det å være gift.

 For oss var det viktig og riktig å gifte oss åkkesom. Og sett i ettertid føyde alle disse små detaljene seg sammen til en fin dag, akkurat en slik dag Fruen liker; litt spontan, uten stålkontroll på detaljer og med et godt utgangspunkt for resten av livet. Og slik har vi vel fortsatt å ha det, de store linjene planlegges og så lar vi veien bli til mens vi går.

Man kan sutre og klage over hvordan saker og ting burde vært, kunne vært og skulle vært. Men livet blir hva vi gjør det til, og heldigvis sluttet Høvdingen med sin irriterende vane med å vri og snurre og dra i gifteringen allerede etter en uke...

8 kommentarer:

  1. Gratulerere med jubileumet..det blir som det blir sier jeg og det er jo sant. Som du sier så har det gått bra hittil og det får en håpe det fortsetter med også.
    Livet er som en berg og dalbane..det gjelder å holde seg fast...uansett hva som skjer og glede seg over de gleder som kommer og går...
    Idag er det tid for litt ettertanke og glede..kos dere hele familien. :)

    SvarSlett
  2. Gratulerer med 15 års bryllupsdag! Det er bra jobba i disse dager:) Synes det er helt rett og ta livet som det kommer, jeg er elendig på og planlegge ting. Liker best og ta ting på sparket for man vet aldri hva som vil skje.

    SvarSlett
  3. Gratulerer.
    Og det er jo sånn det virkelige livet er. Det rammer, det merkes, og det er virkelig. På godt og vondt.
    Så veldig bra at dere giftet dere uansett - midt i det vonde, midt i det virkelige livet.
    Det er ingen rosenhage verken før eller etter et bryllup, men det er virkelig og det er det som teller. Og det å være to når det teller - er godt.

    SvarSlett
  4. Gratulerer med jubileum og tusen takk for koselig hilsen på bloggen min! :)

    Kjærligheten ER tålmodig og den er velvillig,hvis man tar vare på hverdagsromantikken og ikke tar hverandre for gitt, da kommer man langt og lengre enn langt. Tror jeg. :)

    Klem!

    SvarSlett
  5. Gratulerer, kjære fruen! Jeg er sikker på at det er en fest å være gift med deg :D

    Vi her giftet oss for snart ti år siden, og min mann viser fortsatt tendenser til å dra på foten når han har ringen på, hvilken slett ikke er alltid. Jeg er human.

    SvarSlett
  6. Husmorpjatt: Takk! Det går nok bra i fremtiden også:) Vi koser oss som bare det idag, men det blir enda hyggeligere på lørdag for da er ektefellen hjemme igjen.
    Marion: Vi hakke fantasi til å fucke opp livet slik at det blir skilsmisse!
    Underveis: jeg tror det at vi var gift holdt oss sammen det første året. Jeg var nok ikke noe festlig innslag i hverdagen-
    fru Perez: takk! Høvdingen har dårlig samvittighet for å ikke være hjemme i dag, men det er ikke alltid de "store" dagene som er viktigst.
    BrittÅse: Kanskje ikke alltid like festlig...menn og ringer er nok vanskeligere enn kvinner og ringer!

    SvarSlett
  7. Gratulerer så masse fra en kvinne som aldri har vært gift. :-) Og som nok helle rikke kommer til å bli det. Ser ikke lovende ut i øyeblikket.

    Å ha vært gift så lenge og enda ha det fint sammen, er en bragd! Og du er heldig, helt klart.
    :-)

    SvarSlett