mandag 24. mai 2010

Landkrabber og sjøløver

Oppveksten i Barndommens dal har satt klare spor i Fruen. Det føles tidvis som om man er den eneste ferskvannsbader på jord, og sjøsyk blir man på det meste av båtturer. Ja, hittil er det vel bare Gjendebåten, kanopadling og flåteferie på svenske elver som ikke har redusert Fruen til en beige klump med lite attraktivt grønnskjær. Skepsisen var derfor stor da Høvdingen for noen år siden ymtet frempå om anskaffelse av båt, men samtidig ser man jo at de søte små med fordel kan bli noe mer sjødyktige enn sin mor. Nå har vi hatt båt i flere år, og selv om man fremdeles definerer selv det dvaskeste skvulp langs ripa som en bølge og gleden ved å holde høyt tempo midtfjords er ikke-eksisterende, kan man i det minste slappe av, lene seg tilbake og la de andre nyte sjølivet. I går klarte man endatil å karre seg ombord i båten uten altfor mye om og men, så ja, det er håp for innlandskrabbene også. Det må likevel føyes til at det aller, aller beste med en båttur er å komme på land igjen.

4 kommentarer:

  1. Hehehe,er man landkrabbe, så er man! Jeg er derimot født med svømmehud mellom fingre og tær .. ;)

    SvarSlett
  2. Akk ja- man blir nok preget av denne bardommens dal mer enn man liker å tro- deler i hvertfall ditt noe anstrengte forhold til bøljan den blå. Heldigvis er det trangt om båtplassene i Oslofjorden.. dessuten har nok far i huset innsett at anskaffelse av båt kan komme til å gjøre tidvis ampre diskusjoner om disposisjoner av fritid enda mer ampre...
    Fint på land uten å måtte skvalpe rundt blant brennmater og andre uhumskheter, synes nå jeg:-)
    Netty

    SvarSlett
  3. Jeg var overbevist om at jeg kom til å være landkrabbe for evig og alltid, men jammen har sjøulken tvunget seg fram! Særlig etter at jeg tok ansvar for føring av skuta selv. Det ble etterhvert så kjedelig å bare være matros og håndlanger, så jeg ville heller temme hestekreftene selv! Og da kom gleden over sjølivet virkelig fram. Og attpå til synes jeg faktisk at saltvann kan gå an å bade i, det hadde jeg aldri trodd. Så undre kan skje, selv med innlandskrabber med kun brevann som badevann fram til voksen alder!!

    SvarSlett
  4. Embla: Lucky u!
    Emaljepikene: Du kan få meg ut av barndommens dal, men du kan aldri få barndommens dal ut av meg!
    RagOrj: Flinke du, jeg sitter heller bak med stramt smil og fast grep om ripa ( eller hva det heter)

    SvarSlett