torsdag 18. desember 2014

hva er en klut verdt?


Tidligere i vinter var jeg på en ganske liten julemesse hvor åtte-ti eldre damer satt ved hver sin del av langbordet og solgte håndarbeid og julebakst. Lusekofter, raggsokker, trekk til vinkartonger, selbuvotter og det som tydeligvis er årets "greie" - kluter.
Det meste var pent. Det kunne muligens vært litt mer farge på noe og litt mindre farge på noe annet, men alt i alt var det god kvalitet og pene fargekombinasjoner. Og billig. Skremmende billig.

En strikket klut, 20*20 cm , kostet femti kroner. Det er vel ikke så ille, tenker du kanskje, det koster det samme på kjøkkenbutikker og sikkert enda mer i de definert kule interiørbutikkene.
Men vet du, femti kroner er ille.
Værsågod - her har du forklaringen:


  

Kluten på bildet veier 35 gram og det er 50 gram i et standard garnnøste.
Vi kan for enkelthets skyld si at du får tre kluter av 100 gram bomullsgarn. De fleste som strikker til slike messer handler i butikk, ikke direkte fra leverandør, og betaler full pris.
La oss si at strikkersken kjøper rimelig garn, 15 kr pr. nøste. For 30 kroner får hun 3 kluter, og har altså materialutgifter på 10 kroner pr. klut.
Da har vi 40 kroner igjen av utsalgsprisen. 40 kroner som skal dekke arbeidstid og mulig fortjeneste.

La oss ta utgangspunkt i hva en ansatt på systue kan forvente å få, hvis han eller hun har svennebrev eller tilsvarende kompetanse; 165,- kroner timen eller 2,75 i minutter.
Ja, det er vel ikke så ille, tenker du, men hvis klutstrikkersken skal forholde seg til den timelønna har hun ikke særlig god tid på seg pr. klut. Faktisk har hun i underkant av femten minutter på seg til å legge opp, strikke, skjøte garn, felle av og feste tråder.
Tror du det er mulig? Eller er det mer sannsynlig at dette tar en, kanskje to timer og at timelønna er rundt 20 kroner?

Jeg synes det er trist at vi, i et samfunn hvor stadig færre bruker tid på håndarbeid, fremdeles er villige til å bruke mer penger å¨masseproduserte og maksinelt fremstilte importvarer enn på håndverk. Kanskje er det de eldre damene som i sin bekjedenhet har skutt seg selv i foten med en limpistol, men samtidig vet de, like godt som vi, at om prisene blir skrudd opp forsvinner kundene.

Men; om vi sier at det tar en time å strikke en klut og setter pris basert på timelønn og materialer ender vi på en utsalgspris på rundt 180,-. Det er antakelig mer enn de fleste av oss er villige til å betale for en klut. Men  kanskje flere ville strikket selv? Da ville det jo i det minste lønne seg med litt egeninnsats.


Jeg forstår ikke hvorfor den turkise, håndstrikkede kluten med mønster bare skal koste fem kroner mer enn den røde som definitivt er produsert på fabrikk med dertil egnet maskinpark.  

Forstår du det? 


PS. Selvsagt handlet jeg, både kluter og raggsokker. Men jeg sa også, til samtlige damer jeg handlet av, at de burde sette mer pris på seg selv. 


10 kommentarer:

  1. Dette er også grunnen til at jeg aldri har solgt grytekluter. Jeg har alltid svart at ingen ville vært villig til å betale det jeg burde tatt - kanskje 700 for et sett på to.

    Faktisk finnes noen eldre damer som må ha noe i fingrene og er glad når de kan selge for litt mer enn garnkostnaden. De bryr seg verken om lønn eller fortjeneste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg lager også sånn som jeg heller gir bort - rett og slett fordi det ikke er lønnsomt å selge.

      Og ja, jeg kjenner disse damene og har full forståelse for deres vinkling. Problemet oppstår hvis seks av ti som selger omtrent gir bort varene sine og de to siste kommer med en idé om at dette er noe man vil ha litt igjen for. Det blir jo da de sistnevnte som sitter der med det mange kaller skamløse blodpriser. Det er heller ikke bra.

      Slett
  2. Hvis de som utfører håndarbeidet ikke verdsetter eget arbeid - hvem skal da gjøre det?

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt spørsmål! Og vel verdt å tenke på.

      Slett
  3. Det er veldig viktig sak. Jeg blir litt trist når jeg er på markeder der folk går rundt og sier at ting er dyrt. Og prisen på de handlaga tingen knapt nok dekker material utgiftene. Mange trenger en oppdragelse på dette område, både de som handler og de som prise sine produkter. Jeg mener at det er viktig å skille mellom noe som er dyrt og noe som koster mange penger. Takk for viktig innspill!

    SvarSlett
  4. Ja, markedskreftene rår også på dette området. Folk flest tenker ikke over hva som faktisk tilbys, men sammenligner prisen med fabrikkprodusert.

    SvarSlett
  5. På et julemarked kjøpte jeg et heklet barnevognteppe med oldemors/bestemorsruter. Teppet er ca 40 x 60 cm. Jeg spurte damen hva det kostet. 50 kroner sa hun. Da sa jeg at jeg ikke har samvittighet til å kjøpe det for den prisen, så hun fikk 150 kroner og selv det dekker vel ikke stort mer enn garnet.

    SvarSlett
  6. For noen år siden kom jeg over noen av disse pensjonistdamene som blant annet solgte strikkede, tradisjonelle sett i ull til barn (type skigenser og ullbukse).Prisen var hårreisende 450 kr per sett.

    Jeg mener på ingen måte å henge ut disse damene, men SOM de ødelegger - og har ødelagt - for tekstilhåndverket her i Norge! Som en over her sa; hvis de ikke selv setter pris på det de lager, hvem skal da gjøre det? Jeg spurte damene med strikkesettet hvordan de kunne prise dette settet til 450 kr. De svarte som sant var, at det knapt dekket materialkostnadene - "men det er jo så koselig å strikke, og folk er ikke villige til å betale mer".

    Jeg synes noen må riste disse damene litt i nakkeskinnet! ;-)

    Viktig tema!

    SvarSlett
  7. Det er trist når håndarbeid ikke blir verdsatt. Når det er sagt tenker jeg at disse pensjonistdamene ikke tenker på dette som inntekt men en måte og finansiere sin hobby. De får igjen litt mer en det koster og har dermed ikke betalt for sin hobbyaktivitet og er nok fornøyde. Dette optimale er jo at de setter mer pris på seg selv og det de produserer.

    SvarSlett
  8. Så rett du har! Deler denne jeg, det er jo snart julemessetid...

    SvarSlett