onsdag 1. juni 2011

om maiblomster og julegleder

Termindato er et ømt punkt. Fruens mor fødte pent og pyntelig i god tid før termin, og Fruen hadde ingen ambisjoner om å gå så mye som et minutt over tiden under sitt første svangerskap. Så da det glade budskap om den ventede ble spredt og at dato var 13.desember, så man for seg en liten Lucia. Alle ymt om at ungen ville komme på julaften ble avfeid som flås og fjas.
I etterpåklokskapens ånd kan man jo se at det å være så bastant ikke var av det smarteste...For riktignok kom han ikke på julaften. Vår juleglede kom julenatt, på oldemors fødselsdag.

Det er sånn at når man har gått ti dager over termin med førstemann og brukt en stor del av disse ti dagene på å grine, hoppe tau og vandre i trapper, da er det alltid velmenende mennesker i nær omgangskrets som forteller at dette kan skje med den første, og så kommer neste mer omtrentlig på termin.
Og man sukker lettet, og når nummer to er i anmarsj er alt klart fjorten dager før termin sånn i tilfelle. Det var det jo forsåvidt da Woody også var ventende.
Så kommer termindato og intet skjer. Det går en uke, man griner, hopper tau, kjører bil over fartsdumper og vandrer i trapper. Det går flere dager, det går to uker. Humøret er labert, og alle velmente råd om lakserolje og andre aktiviteter som skal sette  gang fødsel testes halvhjertet.
Så har man i tillegg en egen deadline. For det er dette med Storesøster som døde i juni. Man vil ikke ha junibarn, virkelig ikke. Man vil ikke ha noen interessekonflikt om når man skal glede seg og når man skal være trist. Det er dager der det ikke kan flagges eller spises kake.
Men, når fødsel endelig setter i gang sent på kvelden siste mulige maidag er det bare å innse at løpet er kjørt og at det vil bli et junibarn samme hva mor sier og føler. ( på dette tidspunktet var noe annet lite sannsynlig ettersom det å vente til etter 16.juni ville vært medisinsk uforsvarlig).

Og så, et kvarter før mors svarte deadline kom hun, lille maiblomsten vår.

Heldige er vi, som hver dag uavhengig av salgssesong, årstider og vær, kan glede oss over å ha en juleglede og en maiblomst i huset.

4 kommentarer:

  1. Poetisk :)

    En venninne (og sykepleier) ble ganske flau da hun etterpå fikk vite at hun på pauserommet var kjent som hun som nektet å få 17. mai-barn. Jaja, tenkte vel de, og bidro med sitt til at barnet kom rett over midnatt 18. mai.

    SvarSlett
  2. En helt annen ting, fruen; på et hobbyforum jeg ferdes, er det en dame som lurer veldig på hva elfenbensbroderi er for noe. Hun lurer på å sy Trønderbunad i rust eller burgunder til datteren sin, og aner ikke hva elfenbensbroderi er, eller - om hun vil mestre det.
    Går det an å spørre deg om du kan forklare slikt? :-)

    SvarSlett
  3. Huff, jeg var så ivrig på den broderiteknikken at jeg rent glemte å lese posten din. Grattis til barnet og klem til deg!

    SvarSlett
  4. Hehe:-) Kjenner meg igjen i den ventetiden, men denne gangen kom han altså før!

    Klem Karianne

    SvarSlett