et viktig skille

Det produseres blomster og blader over en lav sko. Fruen broderer Nordlandsbunad mens den lystige skuler fra motsatt hjørne av sofaen. For selv om hunden mangler et og annet når det kommer til grunnleggende hundeskikk har hun skjønt forskjellen på jobb og vårt.

Jobb betyr  hold deg langt unna fang og matmor, mens vårt betyr at nærhet er tillatt ettersom det uansett blir hundehår på luene og vottene til de søte små. 

Hun er riktig så fornøyd der hun ligger, stor og flink, og lydig. Vi tror imidlertid ikke hun hadde vært like lydig om matmor hadde drevet hjemmebakeri. 

Ved nærmere ettertanke hadde vi nok da måttet bytte bikkje mot gullfisk...

bambus eller ull?

Man skal møte nyheter og utfordringer med et åpent sinn. Det er viktig og riktig. Om man ikke gjør det risikerer man å ende opp som en surpomp uten evne eller vilje til fornyelse.
Derfor må man til tross for en viss forkjærlighet for ullgarn, noen ganger prøve andre garnkvaliteter. Og det er lett å la seg friste, av silke, velour, bambus og spennende blandingsgarn. Derfor har Fruen endt opp med et tredelt garnlager:
1. Ullgarn, både norsk og utenlandsk, gjerne ispedd litt silke eller andre naturmaterialer
2. Bomullsgarn, som man hele tiden tror man skal hekle noe av men som mest sannsynlig havner på en sfo-base i nærmiljøet
3. Lekkert garn som man ikke vet helt hva man skal bruke til, men som lå innbydende plassert i hyller og kurver i diverse butikker.

I snart to år har sistnevnte kasse inneholdt to bunter bambusgarn fra Junaiten. Lekkert, melert og fargerikt. En bunt i rosa og en i blåturkis, for det går jo ikke an å kjøpe to like som man faktisk kunne laget noe vettugt av...Den rosa bunten har blitt omdannet til et heklet sjal, og Fruen tror hun er ferdig. Det er litt garn igjen, slik at man kan lage noen rader til, men akkurat nå er man rett og slett lei og vil over til nye håndarbeid.
Så, hva skal man si om bambusgarn?
Det er blankt, det er pent, det er sterkt , det er miljøvennlig. Men Fruen savner den elastikken som ullgarnet har, for i likhet med bomullsgarn er det , ikke stivt, men lite føyelig.
Sist vinter fikk Høvdingen en lue i soyagarn. Den satt som et skudd helt til den ble våt. Da vokste den og antok uante dimensjoner. Fruen lurer på om bambusgarnet har noe av det samme?
For å finne ut det kan kanskje resten av garnet brukes til å strikke et par pulsvanter. Det er et passe testprosjekt for å bli kjent med garnets kvaliteter og evnen til å strekke seg ( og anta opprinnelig form igjen) .

om pakkeklemming

 I Barndommens dal var vi drevne på pakkeklemming. I ukene før jul og bursdag snek vi oss jevnlig inn i skuffer og skap for å fundere på hva som befant seg der, skjult i gavepapir. Etter skolen stakk vi innom bokhandelen for å sammenligne bredde og tykkelse på de bøkene vi ønsket oss, og håpet det var de som befant seg i skapet.
Nå er man mer voksen og verdig og bør tilpasse pakkeklemmingen deretter, og dessuten føles det som om utvalget av bøker er mye, mye større enn for noen tiår tilbake.
Likevel er det stas når postkassen i tillegg til vinduskonvolutter og reklame inneholder polstrede konvolutter som inneholder pent innpakkede gaver i bokfasong...Og siden man kjenner seg selv og sin tidvis dårlige impulskontroll er det duket for en forandring i tradisjonene;
nå er det barna som gjemmer gavene, ikke mor...

om bøker og ord

Vi har alltid lest mye, og enkelte ord og vendinger har forlatt bøkenes verden og inntatt familiespråket. For noen dager siden overhørte Høvdingen sin relativt hyggelige Frue snakke med sin forkjølede mor i telefonen. Planen var at hun skulle komme på besøk, men forkjølelsen gjorde dette lite fristende. Fruen sa de bevingede ord " da kan du holde deg hjemme med snørra di". Og så lo vi rått vi to i telefonen og tenkte på boka Goblakken i ponnihuset, mens Høvdingen tenkte at dette var i overkant frekt...
Noen bøker leses om igjen om om igjen. Unge Woody hadde en bok om Livet på bondegården som vi leste kveld etter kveld etter kveld. Til slutt var han en dreven ekspert på landbruksmaskiner og vi kunne boka utenat og irriterte oss over dårlig oversettelse. Før en ferie gjemte vi boka innerst i et skap, noe som resulterte i gedigen nedtur da vi kom hjem med påfølgende lykkerus( for enkelte) da boka dukket opp.
Så oppdaget vi bøkene om den  lille grisen Benny og mor som rydder og rydder. I den ene boka rømmer Benny hjemmefra, og i jakten på et nytt sted å bo står han og ser inn i hyttene der "det sit grisar og stirer inn i pc-skjermane sine". Nå stå det ingen liten gris utenfor og vil inn, men Fruen tilbringer dagen foran sin skjerm, ivrig knattende.
Nå er det mer eller mindre slutt på høytlesingen, men fremdeles kan vi undres, når vi er på biltur om alle bensinkiosker har eksivert...

kurs og elever

I dag starter vårens kurssesong, og det er like spennende hver gang. For selv om man hittil har vært usedvanlig heldig med kursdeltakere som uten unntak er hyggelige, lydhøre og passe presise, så vet man jo aldri...For tenk om man plutselig står der med en hurtigsyende drage som ikke forholder seg til rettledning og stjeler all oppmerksomhet?
Fruen bruker mye tid på å tenke ut andre mulige skrekkscenarier som kan oppstå. Man kan nyse mens en av damene klipper slik at saksa går amok, man kan gi fullstendig gale opplysninger eller kurslærer kan svi store hull i de møysommelige broderte skjortedelene som omsider skal syes sammen.
I det hele tatt er det mangt og meget som kan skje. Heldigvis har ikke noe av dette inntruffet ennå, men likevel ligger det og gnager i bakhodet.
For å anta at dette går som en lek tar seg rett og slett ikke ut. Det er litt vel selvforherligende.
Og det store spørsmålet er ; tenker mannlige lærere slik?

Om å gi og få

Når andre pent sier at de synes det er hyggeligere å gi enn å få, merker Fruen at hun, til tross for moden alder, ikke er helt enig. For selv om det er hyggelig å gi, og det kommer man snart tilbake til, så er det veldig stas å få også! Og når man får en award her inne, da smiler Fruen fornøyd og begynner straksens å pønske ut lure svar ( og hvem man skal gi utmerkelsen videre til). Aller først, tusen takk til Gunn Beate for hyggelige ord og award. Deretter, syv harde ( men forhåpentligvis interessante) fakta om Fru Storlien:

1. Når jeg sitter i sofaen emd mac´en på fanget og ullsokker på føttene, føler jeg meg bittelitt som Carrie Bradshaw. Men så ser jeg mitt eget speilbilde i vinduet, og innser at neinei, det stemmer visst overhodet ikke.

2. Årsaken til at Fru Storlien skrives i tredjeperson er at jeg da jeg begynte å blogge, hadde en visjon om å være mer anonym og litt sånn ironisk-kul. Dessverre ligger ikke det for meg i det hele tatt. Jeg lurer på om det er på tide med en overgang til førsteperson?

3. Når jeg er redd, eller spent eller skal gjøre noe jeg gruer meg til, virker jeg  - sur. Rett og slett sur. 

4. Det er fremdeles nok døl i meg til at min bilhilsen består i å løfte to fingre fra rattet og smile avmålt med lukket munn.

5. Jeg har lyst til å reise til badebyer om vinteren, og vintersteder om sommeren. Selv om enkelte i nær familie mener dette skyldes at jeg tidvis er folkestygg, mener jeg selv at det er ren og skjær nysgjerrighet. 

For hva bedriver de dagene med, lokalbefolkningen, når det ikke er turister i sikte?

6. Jeg har fryktelig lyst til å klippe meg. Nå henger det gråmelerte håret til korsryggen, men det er ikke tvil i min sjel om at helt kort hår kunne vært staselig. Etter å ha sett Judy Dench spille M i James Bondfilmer er sveisen klar. Spørsmålet er om det er teit å ta med et bilde av en skuespiller på minst 60 år og be om slik sveis når man skal klippes?

7. Jeg synes daglig synd på alle andre som tror de har verdens fineste barn. For, beklager folkens, de er mine. Eller, våre da...han får få litt av æren han Høvdingen også. 

Og så kjenner jeg at det er litt hyggelig å gi også, veldig hyggelig faktisk. Dermed sendes awarden videre, til hyggelige bloggbekjentskaper rundt omkring i landet;

Elisabeth, Trine, Mammaogmer og BestemorsHage 

Disse fine damene, og alle dere andre ønskes en strålende dag. Her nytes livet, men ikke stillheten, ettersom Queenie er hjemme med udefinerte mageondter...

bunadskjorte i januar?

Etter antall telefoner de siste ukene å dømme samt et kjapt blikk på hvilke søkeord som fører nye lesere hit, er det tydelig at mange har skjønt at det ikke er så veldig lenge til 17.mai. 

Og selv om en del nok føler at bunaden kunne sittet bedre, er det for tiden bunadskjorter og stell av dem det er mest interesse for. Dette er et tema Fruen har skrevet en del om, men det er også et tema man kan skrive mer om.

Aller først, de tørre fakta:

1. De fleste bunadskjorter er i bomull eller lin, et fåtall ( blant annet Sognebunaden) har silkeskjorter. 

2. Bunadskjorter er sydd i det som heter primærsnitt. Det vil si at de er sydd sammen av firkanter, noe som gir en videre fasong enn det vi er vant med fra andre skjorter og bluser. Dagens skjorter har isydde ermer som starter på skulderen mens en bunadskjorte gjerne har denne sømmen litt nedpå overarmen. Dette er for å gi riktig bevegelsesvidde over bysten.

3. Bunadskjorter er en viktig del av bunaden! Gal skjorte er ikke morsomt eller innovativt. Det er bare galt ( eller kleint som de søte små ville sagt)

Så, over til vedlikeholdet:

1. kan en bunadskjorte vaskes i maskin?

Noen sier nei, Fruen sier ja. Om du, som de fleste andre i vårt velstandsamfunn, har en vaskemaskin med trinnvis innstiling på sentrifuge og flere valg på temperatur, bør skjorta kunne vaskes i maskin.

En skånsom maskinvask er bedre enn iherdig vriing og vrenging for hånd. Dessuten, om du vasker for hånd og ikke får skylt ut alle såperester vil skjorta gulne. Kanskje ikke samme uke, men over tid. 

2. Hvit skjorte med farget broderi, hva skjer?

De fleste broderier er i bomullsgarn. Dette broderigarnet er fargeekte og smitter ikke av. Men vær varsom med bruk av blekemidler på disse skjortene. En skjorte med broderi i sterke farger er ikke like fin i en lettere melert pastellutgave.

3. Kan den gule skjorta klores?

Nei, nei. Klorin er ikke hyggelig mot tekstile fiber. Om skjorta er gul, kan du bløtlegge den i . f.eks . en blanding av domestos fresh og lunkent vann og deretter vaske den som normalt.NB. Dette tipset er utdatert ettersom Domestos Fresh har endret konsistens og ikke anbefales brukt på tekstiler. 23.04.2017

4. Fettflekker/ sminke/svetterender

Det finnes universalmidler rundt omkring i de tusen hjem. Zalo er et av dem. Hell litt Zalo på flekken og vask som normalt. 

5. Linskjorte med silkebroderi

Vaskes som silke. Alle plagg skal bestandig behandles som "det svakeste ledd". Med det menes at man vasker, stryker og steller i henhold til det materialet som tåler lavest temperatur.

6. Koke linskjorte

Gamle husmortips er vonde å venne seg av med. Å koke en linskjorte i kjele på komfyr kan høres skikkelig lurt og bunadvennlig. Og lin skal tåle kokvask. men er det lurt? Ikke så veldig. Linfibrene er omgitt av et lim som gir den fine glansen som vi forbinder med linskjorter. Dette limet forsvinner ved høy temperatur. 

7. Nystrøken skjorte er finest. Husk at det meste av skjorta er inni bunaden. Hold fokus på ermer, halslinning og delene som synes. Rygg og nederdel av forstykke synes ikke, så om du får en strykeskrukk her er ikke verdens undergang nær.

8. Linskjorter som ser ut trekkspill. Her er det to aspekt som spiller inn. Det første er at man ikke bør stryke skjorta og så henge den bort., ihvertfall ikke hvis det er lenge til den skal brukes. Nystrøkne skjorter gulner fortere enn ustrøkne skjorter. Putt den nyvaskede skjorta i en egnet pose ( av stoff, ikke plast) og la den ligge til neste gang den skal brukes.

Det andre man må huske, er at lin holder utrolig godt på fuktighet. Når du har strøket skjorta bør den henge luftig et par dager. Da forsvinner all væten som befinner seg inni fibrene, og skjorta holder seg pen og glatt mye lenger.

9. Slitte kanter.

Dette er ikke pent, og det blir ikke penere heller. mange skjorter har et slikt kantbroderi som den på bildet. Dette er ikke bare dekor, det er også en forsterkning. Hvis du får sydd ny skjorte, fosikre deg om at dette blir gjort. Om du har en skjorte uten dette som kan hete musetagger men også er kjent under andre navn, kan det ofte syes på i ettertid. Det forlenger skjortas levetid.

10. Korte skjorter

Før i tiden var folk mye mer økonomiske enn før. Dette, kombinert med at bunadene jevnt over var høyere i livet, har ført til at bunadskjorter kan være relativt korte og derfor sklir opp slik at man ender med en heller ukledelig pukkel i nakken. Fruen putter gjerne skjorta godt ned i strømpebuksene, men om du er ukomfortabel med påkledning a la barnehagebarn kan skjorter forlenges nederst. Bruk et stoff av noenlunde samme kvalitet som skjorta er sydd av, og sy på. Husk bare at om den skal gå nedenfor hoftene kan det være et sjakktrekk å ha splitt i sidene.

Og helt til slutt, bomull eller lin?

Vi tror kanskje at linskjorter har vært det gjeveste fra tidenes morgen. Det stemmer ikke. En gang i tiden ble det dyrket lin rundt omkring i vårt langstrakte land, og linen ble foredlet etter alle kunstens regler hjemme før stoff ble ved og klær sydd. Bomullen som ikke har så lang fartstid her til lands, har alltid vært et kjøpestoff. Det var ansett for å være mye finere å ha kontanter til å kjøpe enn å måtte nøye seg med det hjemmelagde. Derfor ble det i en periode brukt bomull til fest og lin til hverdags. Nå er jo bunadsbruk i hverdagen mindre utbredt, noe som påvirker trender og tradisjoner og 

noen bunader har valgfrihet på bomull eller lin,  mens andre holder seg til enten bomull eller lin. Mange tror det er vanskeligere å stryke lin, men med dampstrykejern er ikke forskjellen særlig stor.

Pssst:

Råd og tips deles gladelig, så om dere lurer på noe er det bare å ta kontakt! 

Hva? Et flyvende speil?

Det er tid for sløyd, og oppgaven er å lage et speil. Uke etter uke har Woody kommet hjem og fortalt det mor har avskrevet som de verste røverhistorier . Stille og hoderystende har man latt all negativ tenkemåte overbevise en selv om at det å lage et helikopterspeil er helt umulig. Men så har man vurdert det dit hen at en lærer også vil ta grep og forklare et barn hva som er mulig og ikke mulig. Det er ikke en mors jobb å legge føringer for hva de søte små skal gjøre i skoletiden, så om man er skeptisk er det bedre å tie stille.

I dag kom helikopterspeilet hjem. Og mor skammer seg...For ikke bare er det mulig, det ble fint også.

I sannhet, på slike dager er man glad man ikke er lærer på en sløydsal. Og man er glad for at det finnes lærere som lar barna leke og finne løsninger. Og så er man bittelitt glad for at man har bursdag snart, for et slikt speil kunne man godt tenke seg å ha i sitt eie.

Og for ordens skyld, det man tenker er absolutt ikke hva man sier. Om skepsisen til prosjekt flying mirror har vært stor, så har ikke dette blitt luftet ovenfor den håpefulle.

om å bevare magien

Det er i sannhet et mirakel at vi holder ut sammen. For i følge diverse amerikanske fjernsynsserier er veien til evig lykke innen husets fire vegger å innføre minst en månedlig date night, utenfor hjemmets fire vegger. Felles stillhet foran fjernsynet teller tydeligvis ikke-

Ved nærmere opptelling ligger vi atskillige år på etterskudd, og burde derfor jobbe intenst med å finne tilbake til magien som visst nok skal oppstå når man først har fått omplassert barn, sminket seg ( Fruen) og kommet seg ut av huset og inn på en egnet kafe. 

Heldigvis har vi det faktisk ganske bra slik vi har det, men en kaffe i kvartalet burde vi kanskje legge inn sånn for sikkerhets skyld?  

om å være

Alt fra tidlig barndom blir de fleste tillagt visse kjennetegn som blir hengende ved oss. Noen er matglade, noen utforsker verden med stor innlevelse og atter andre motsetter seg overnatting hjemmefra på det sterkeste. Og samme hvor voksen og forstandig man blir vil mange av disse egenskapene, disse detaljene , være med og forme oss i familiesammenheng. Anekdoter vil bli fortalt og fortalt, og holde ved like en oppfatning av hvordan hver enkelt av oss er.
 Etter hvert som vi blir eldre og utvider horisonten blir vi tillagt andre egenskaper, andre særtrekk som definerer oss. Man kan være brilleslangen, den som løper fortest og lengst, den alle guttene liker, den alle jentene vil være venninne med, eller man kan være nerden som leste hele bibelen ( minus Apostlenes gjerninger) i tredje klasse. Fritidsaktiviteter velges og påvirker ytterligere hvordan andre oppfatter en. Akkurat hvilken aktivitet som er mest spennende og hvilken som er minst spennende vil skifte, avhengig av tid og sted. Det vil også avhenge av hva de mest populære i en klasse velger.
Og slik vokser vi opp. Hvem vi er inni oss er ikke alltid i samsvar med hvordan andre oppfatter oss. Noen ganger er det en lettelse å skifte miljø, treffe nye mennesker og selv velge hvordan man vil fremstå. Det legges lokk på gamle sannheter. Inngående bibelkjennskap forties, år med heldekkende tannregulering forbigås i stillhet og sjenansen fra barneskolen er et tilbakelagt stadium.
Men samtidig som man kan føle at andres oppfatning av en selv ikke stemmer, og vite at man egentlig er en helt annen person enn hva omverdenen tror, så er det en helt annen sak å innse at dette også går motsatt vei. For når man i voksen alder møter igjen disse stjernene man så opp til, de som var flinke i sport eller de mest populære på klassetrinnet, så er det ikke alltid den sannheten de husker.
Kanskje var de innerst inne dødelig sjenerte, kanskje husker de aller best hvordan det var å sitte i skoletimene og ikke ane hva de skulle svare.
De som virket overlegne er plutselig de hyggeligste, og de man ønsker man kjente for mange tiår siden.

Å vokse opp er ikke alltid en dans på roser, og å finne ut hvem man skal være er heller ikke lett. Da er det godt, når man når skjels år og alder og har et hav av erfaring å øse av, å skjønne at alle de andre var like usikre. Men tenk, tenk om vi hadde visst det da? Hvor mye frustrasjon, hvor mange timer foran speilet mens man øver på å smile så nesa blir mindre  og øynene større, hadde man ikke spart seg?

Liv Ullmann sa en gang noe slikt som dette " da jeg var ung følte jeg meg som en klumpedeise. Nu ser jeg at det ikke var sant, men nu når jeg vet det, nu er jeg klumpedeise".
Hun sa sikkert mye annet og mye som er enda mer fornuftig, men dette ble stående. Vi bruker så mye tid på å fokusere på det dårlige, det vi ikke liker ved oss selv. Og så blir det slik. Hva hadde hendt om vi isteden brukte samme mengde tid på å være vagt fornøyd med oss selv? ikke slik kvalmende oppblåste over egen perfeksjonisme, men bare litt mer fornøyd.

fra barndommens dal

Å jada, Fruen kan forlate Barndommens dal. Men Barndommens dal forlater aldri Fruen. 

man merker det på de små detaljene i livet; så som å hilse på bekjente i bil med en hevet finger, interessen for etternavn man synes man drar kjensel på og en viss negativ holdning til nyere innslag i livet. 

Her forleden hadde man en kunde fra hjemlige trakter, en av de som spilte håndball og som man visste hvem var men egentlig aldri hadde snakket med. 

Det hadde seg slik i Barndommens dal at de kule spilte håndball, de det var håp for spilte i korps og resten var med i speideren. Fruen var speider... 

Da er det gledelig, og litt overraskende, at en av håndballjentene viser seg å være riktig så hyggelig og ikke det minste overlegen. 

Det er nesten så man lurer på om denne inndelingen bare var noe vi innbilte oss...

under vesten

Først brodere; grunnsøm, plattsøm og kontursting.Så montere; tråkle på forstoff, sy på rødt bånd, sy på gulltråd og avslutte med håndsydde knapphull.
To bukseseler på 82 cm. Det blir noen sting.
Kunden skal ha alle denne jobben godt gjemt under en vest...For slik er det med de bunadkledde menn at javisst kan de kaste trøya i festlig lag, men vesten beholder de på til siste slutt.