De siste uke har Fruen ved et par anledninger fått beskjed fra gode hjelpere i helsesko om å tenke litt mer på seg selv.
Det høres så selvfølgelig...Så lett. Bare sette av litt tid til seg selv, være litt egoistisk.
Hittil har man, sånn rent bortsett fra helgen som ble innhyllet i lommetørklær og selvmedlidenhet, klart å sette av sånn omtrent tre timer på å tenke på seg selv de siste ukene. Jevnt fordelt.
Men hva gjør man, når energien er på et historisk lavmål, tiltakslysten er ikke-eksisterende og livet oppfattes som atskillig gråere enn det det egentlig er? Hvordan skal man i det hele tatt finne overskudd til å finne på noe oppbyggelig, bare for egen del?
Hva gjør du, hvis du skal ta mer hensyn til deg selv?
Og hvordan unngår du å få svart samvittighet for å ikke være tilgjengelig, støttende, hyggelig og alt mulig annet for alle andre?
om man ikke tar vare på seg selv, kan man heller ikke ta vare på andre.
SvarSlettsant nok, men man kan jo alltids prøve...
SlettJeg foreslår å starte med å ikke gjøre noe oppbyggelig :-) I minst en hel helg. Dra alene til nærmeste spa-hotell en langhelg og gjør ingenting. Kjed deg skikkelig. Ta minst to behandlinger hver dag og se på TV om kvelden. Spis det du har lyst på. Sørg for at du får et rom med utsikt. Og sov sov sov.
SvarSlettÅh, lykke! Når jeg tenker etter så har jeg faktisk et gavekort på spa, det holder ihvertfall til en dagpakke.
SlettDet ville helt klart hjelpe. Jeg føler meg gusten, grå og grim.