chatte eller sjattere?

En av Fruens ( antakelig) mer nyttige teorier er denne:
Hvis du har en bunad der du selv har lagt ned noen arbeidstimer vil bunaden føles enda mer som din egen og du vil være enda stoltere når du bruker den.
Derfor oppmuntres konfirmanter til å knytte knuter på nordlandssjal, lage perlebånd til bunader fra Voss og Fana, sy korssting eller perlebroderi der det faller seg naturlig.
Fylt av prektig optimisme har man prediket denne lære i ulike situasjoner, og sikkert latt det skinne gjennom at når man selv får bunadinteressert konfirmantspire i huset så skal saker og ting blomstre fram under de fjortenårige fingre.

Meeeen, her en dag mens man satt ivrig opptatt med en kunde og skulle formidle gleder og utfordringer i å sy sjattersøm kom den håpefulle stormende hjem og lurte på hva som foregikk ved stuebordet.
Friskt og fornøyd svarte Fruen at hun sydde sjattersøm. Barnet slo seg til ro med dette og kunden trodde sikkert at det i dette hus befinner seg usedvanlig stingsikre barn.
Enn så lenge.
For da Høvdingen kom hjem rett etterpå kunne vi med broderiet høre følgende fra gangen:

Høvdingen: Hvor er mamma?
Queenie: Hun sitter med en kunde og syr bunad og chatter.

Og der brast illusjonen om at man har barn som er vel bevandret i stingtyper...

på bildet ser du eksempel på sjattersøm, en type broderi der fargene skal gli over i hverandre, altså sjattere. Du kan sikkert chatte mens du gjør dette, men isåfall er du definitivt blant de viderekommende i broderifaget.