Vi bebodde en gang en vaktmesterleilighet med særdeles sentral beliggenhet i Tigerstaden. Den var billig, vi hadde god tilgang på kebab og fylte vinblad, og med jevne mellomrom skulle fortau skures for kebab og måkes for snø. Den var varm om sommeren, kald om vinteren og over oss kurret duene og bedrev uhumske aktiviteter når vi skulle sove.
I kjelleren lå det i tillegg til spor etter en vaktmester med samlemani, rester etter tidligere tiders luefabrikk.
Arbeidsstolene fra luefabrikken kom til heder og verdighet som spisestoler hos oss, reale arbeidsstoler ble skurt for rust og metallet ble lakket british racing green.
Nå har vi bare en igjen da det viste seg at små barn som ikke sitter så stille som foreldrene synes de bør, ikke alltid er en gunstig kombinasjon med lett ustødige stoler. Etter et par reale hakk i underlepper ble stolene byttet til den mer barnevennlige sorten med fire bein.
Den siste stolen er tilbake i sitt rette element, om ikke på en fabrikk så ihvertfall på en systue. Sydamer sitter nemlig stille og rikser ikke på stoler slik femåringer gjør. Ihvertfall ikke så ofte...
Fantastisk fin stol, og sikkert ganske behaglig å sitte på og!
SvarSlettDer er jo spannet til farfar! Morsomt å se det. Wienermasse lagde de selv (tror deg gjør det ennå) og solgte til bakerne som puttet det i wienderbrødene sine. Firmaet ble startet av min farfar Sigurd, senere tok min far over og nå er det søsteren min som driver det. Sigurd Ecklund er et av de få selvstendige småfirmaene som er igjen i den norske næringsmiddelbransjen. Gult og grønt er fremdeles deres farger, men blikkspannene er erstattet med plast... Og vel så viktig: Den stolen ser både fin og god ut!
SvarSlettOsloskånskan: Veldig god å sitte på, rompeformet og fin!
SvarSlettMittSnitt: Det datt ned i meg en dag at det måtte være "din" Sigurd. Utrolig morsomt at det faktisk er det. Et spann jeg bruker til avfall på systua fikk plutselig en annen verdi fordi jeg har lest det fine du har skrevet om Sigurd og Lydia!