er bunad dyrt?

Gledelig er det å lese kommentarene på gårsdagens innlegg og se at mange benytter seg av solide sikkerhetsnåler. Og det var forsåvidt ikke overraskende, ettersom man stadig ser og hører om fornuftige damer som sikrer seg slik.
Men det viktigste, i tillegg til ren sikkerhet, er å ha det økonomiske aspektet i tankene. For det er så lett å bli sugd med, bli overbevist om at årets nyvinning er det smarteste knepet på jord og at det å kjøpe noe som er kostbart og stemplet er Alfa og Omega for en lykkelig fremtid.
Det trenger så visst ikke være slik. Vanlige svarte paraplyer er vel så pene og praktiske som de såkalte bunadparaplyene med påtrykket nesten-kopi av de broderte motivene på egen bunad.
En hederlig sikkerhetsnål som ikke synes er like bra som en sølvfarget sikring som knapt nok synes.
Barnas bunadsko kan, som tidligere nevnt, kjøpes på loppemarked eller i bruktbutikker. Den slags fottøy slites minimalt, og om man ikke er så heldig å arve kan det med fordel letes på andre steder enn i skobutikker.

Bunad er en kostbar investering, men det er også en varig investering. For tiden er det mye omsøm her, mange skal sy om arvede bunader, eller tilpasse sine egne grunnet kropper som endrer seg. Dette er noe man ofte ikke tenker på når prisen på en bunad vurderes i forhold til andre festplagg.
For eksempel; Om en konfirmant er så heldig å få bunad, blir glad for den og bruker den en til to ganger i året i førti år og deretter gir stasen videre til  et barnebarn, en niese eller en annen slektning eller bekjent. Da kan man dividere kjøpssummen på antall sannsynlige ganger den blir brukt. Selv om man i tillegg legger inn et beløp for mulige tilpasninger undervies, så er det kanskje ikke noen hasardiøs pengebruk?

Selvsagt kan man, med dette i bakhodet kjøpe diverse nye finesser for å gjøre bunaden enda mer bruksvennlig. Men ha dette i bakhodet - er det virkelig nødvendig?

Og om dere ikke har skjønt det allerede, Fruen var bedre på veiledning enn mersalg den tiden hun var diskenspringer i Tigerstaden.