Ok, en stor del av livet mitt er slik, men jeg skammer meg slettes ikke. Jeg er tross alt ingen arbeidshund, og tydeligvis er jeg ingen suksess som vaktbikkje heller. Det virker som om det forventes at jeg skal bjeffe hver gang det ringer på. Ikke skjønner jeg vitsen med det, dørklokka lager masse lyd og alle merker jo at det står noen på utsiden. Og dessuten, det er jo aldri til meg uansett så hvorfor skal jeg stresse meg opp?
For ikke å glemme ; når jeg tar meg sammen og bjeffer skikkelig får jeg kjeft fordi jeg bråker. Nei nei, tenker jeg da, ingen kan gjøre alle til lags.
Og så tenker jeg at jeg på en måte er limet i familien. Jeg er den som danser i gangen når Høvdingen kommer hjem, jeg minner alle på spisetider, kosestunder og turgåing. Faktisk er jeg veldig usikker på hvordan de hadde fungert uten meg. Jeg tror kanskje de bare hadde sittet og snakket sammen, lange dype samtaler vet dere. Stakkars folk...
Når jeg tenker meg om, skjønner jeg at det er lurt at jeg slapper av når det ikke er andre hjemme enn matmor og jeg. Da kan jeg lade opp til alle er samlet og jeg igjen kan trippe rundt som den flotteste vertinne og ta meg av alle, være vennlig og inkluderende og holde gulvene smulefrie.
PS. Nå er disse solbrillene snart ferdigtygd, og jeg trodde det skulle bli slutt på den slags fjas. Men jeg hørte matmor nevne noe om at jeg trenger nye. Da vil jeg ha kjøttbeinformede. De rosa hjertelignende jålesakene hun satte på meg i fjor rullet jeg meg over til de var helt ubrukelige.
Haha, utrolig kult bilde :-)
SvarSlettkule solbriller, laika:) Flokken min har ikke tenkt i de baner at jeg trenger solbriller heller de:) Kan godt tenke meg kjøttbeinformede sådane jeg også:)
SvarSlettHar nettopp tatt med mora mi på tur jeg da, friskt for henne, mens jeg merka det ikke heller jeg, var for opptatt med å skvette på alle andre hunders skvetter:)
Da vi kom hjem, åpna hun en boks picnicskinke:) Jeg satt pal ved brødfjøla i håp om det datt noe på gulvet, men nei da:) Bare en agurkbit der...og det spiser jeg faktisk ikke;( Etterpå fikk jeg aspicen og en liten skinkebit i matskåla mi, var ikke nok til å fylle høltanna med engang....Er Labrador, må vite:)Nå blogger hun igjen...boooooring:)
Kos deg i sofaen da:)
Sleik fra Kira
Jeg måtte halvveis ner i teksten før jeg skjønte at det var dåggen du skreiv om! (unnskyld!)
SvarSlettSå søt hund! Han virker som en kul kar!!
SvarSlettRagna: Takk!
SvarSlettKira: Åh ja, skvette på skvetter- det er vårtegn og lykke! Jeg spiser heller ikke agurk, men har begynt å tygge litt gulrot.
Osloskånskan: haha! Tror du Frua sjøl ville blogget at hun ruller rundt i sofaen? Et tips - tekster i jegform er forfattet av den firbente:)
Ullvott: Ahem, jeg er en liten frøken assa, hilsen Laika.
Nei, det var vel der jeg begynte å lure!
SvarSlett