fredag 17. desember 2010

om bøker og forfattere

Dagene går fortere og fortere. Det skyldes ikke bare mørketiden men også at det nærmer seg jul, med alt hva det innebærer av planlegging. Derfor har den hyggelige utfordringen som dalte ned i skjul her forleden, fra hyggelige Synline, blitt liggende godt skjult. Nå er det imidlertid på tide å børste støv av den, og fortelle om tre bøker / forfattere som har betydd mye for Fruen.
Det er vanskelig å unngå Sigrid Undset på en slik liste, men samtidig skal hun unngås i dag. Ikke fordi hun ikke er viktig for Fruen, men fordi hun trekkes frem en gang i blant uansett. I dag skal det heller fokuseres på andre forfattere som hver på sin måte har vært og er viktige for Fruen:
1. Bernhard Severin Ingemann
Jaja, så var man et slikt barn som satt med snuten i en bok. I Barndommens dal var skolebiblioteket tredelt, en del for de minste klassene, en del for de mellomste og en del for ungdomsskolen. Enkelte lesehester leste seg gjennom de forskjellige delene før man rykket oppover i klassene, og Fruen har gode minner fra de timene hvor hun ble låst inn på avdeling for neste trinn og kunne fordype seg i de skattene som befant seg der. Men B.S. Ingemann fant man ikke der. Han ble oppdaget på folkebiblioteket, som i sin tid hadde overtatt bøkene fra bygdas folkeskule. I et hjørne fant Fruen en samling ridderromaner, og bibliotekaren lånte villig ut Valdemar Seier, Erik Menveds barndom og andre fortellinger fra Danmarks tilblivelse til en bebrillet frøken med leseglede og historisk interesse. Disse bøkene ble lånt flere ganger og muligens var man den eneste som lånte dem. De gav inspirasjon til egne skolestiler ( muligens var inspirasjonen tidvis litt vel noen ganger), og førte til en glede over historiske romaner som fremdeles holdes ved like.
2. Anne Tyler
På åttitallet, da mor hadde kapitulert fullstendig og gav fritt leide til alle bøker i bokhyllene ( med unntak av Sommeren med Monika som ligger stuet vekk på loftet ennå grunnet uhumske skildringer av bringebærrøde brystvorter og andre kroppsligheter) kom Anne Tyler for første gang ut på norsk. Denne amerikanske forfatteren har etter dette vært en av favorittene. I den grad det finnes noe slikt som gjennomsnittsmennesker har hun en egen evne til å ta leseren med bak fasaden og presentere et persongalleri som du føler du kjenner. Her er dagligliv i Baltimore og omegn beskrevet slik at Fruen får lyst til å flytte dit, samtidig som hun er glad for at hun ikke bor der. Her er ikke de store tragediene eller de voldsomste svingningene i livsstandard, her er det vanlige mennesker som skal finne ut av hvordan et liv skal leves.  Fruen synes flere av hennes bøker bør oversettes til norsk!
3. Lily Daché
Fruen har et halvår bak seg i modistfaget. Etter å ha tatt svennebrev som buntmaker skled man over til neste fag og fikk praksisplass i en hattesalong. Sjefen var meget inspirert, vi drakk pulverkaffe og røykte som skorsteiner på bakrommet og sydde hatter og hårbånd og annen pynt.
Det finnes ikke mye litteratur om dette faget, i likhet med mange småfag der utøverne har vært mer opptatt av å jobbe enn å kartlegge livet sitt. Men det skulle finnes en bok, en selvbiografi av den kjente fransk-amerikanske modisten Lily Daché. Talking through my hats het den og var  i likhet med mange andre halvgamle bøker umulig å få tak i. Så døde Storesøster, kreativiteten tørket inn og praksisplassen forsvant. Sommeren etter var vi i California med de gamle fra Barndommens dal, for å se stedet der Storesøster døde og på en måte gå der hun hadde gått og der hun hadde blitt båret. Vegg i vegg med begravelsesbyrået i den lille solsvidde byen lå den lokale Goodwill-butikken, og Fruen som vanskelig går forbi en bruktbutikk sveivet innom. Der stod  Talking through my hats av Lily Daché og ventet. En dollar kostet den. Sånn i ettertid er det ikke verdens mest velskrevne bok. Det er langt mellom de faglige løsningene og som lærebok er den helt uegnet. Så hvorfor er den likevel viktig? Jo, fordi den ble funnet der og da. Den ble, om enn patetisk, et bevis på at selv på de svarte dagene kan små lysglimt finnes, og at noen ganger går drømmer i oppfyllelse.

Så spørs det da, hvem man skal glede med en videresending nå like oppunder jul når de fleste sikkert er opptatt med juleaktiviteter og den slags? Kanskje ikke den mest populære tiden av året å motta utfordringer på...Men vi tar sjansen og utfordrer herved fine, flittige damer til å fortelle om sine forfattere/bøker:
Mammaogmer, Mammadamen, Prinsessen av Makedonia, Elisabeth og så, ikke de tre vise menn, men tre vise kvinner! Kanskje kjenner dere alle disse damene, kanskje er noen av den nye bloggnavn. Isåfall, ta turen innom. Her er det skriveglede og livsglede, inspirasjon og tankevekkende innlegg.

6 kommentarer:

  1. Artig lesnad nok ein gong dette her, og veldig spesielt å lesa om funnet av Boka... Har opplevd eit særs spesielt funn på ein forferdeleg trist dag sjølv, og trur slett ikkje alt er tilfeldig! Utfordringa er notert :-)

    SvarSlett
  2. Spennende lesing. Jeg koser meg alltid med å høre og lese om andres gode leseopplevelser. Og tusen takk for morsom utfordring, for jeg koser meg jo alltid med å fortelle om egne også!!

    God fredag, kjære Fru Storlien:-)

    SvarSlett
  3. Jeg tar utfordringen på strak arm!
    Dette blir morro....

    SvarSlett
  4. Her har du virkeligt lagt deg i selen for å fullføre utfordringen. Knallbra:-)

    SvarSlett
  5. Takk for utfordringen, du. Skal tygge på den.

    SvarSlett
  6. Merete: jeg gleder meg! Det er mye som ikke er tilfeldig, og det er ganske spennende når man begynner å tenke over såkalte tilfeldigheter.
    Mamamdamen: jeg gleder meg til å lese om flere av dine opplevelser, de er alltid en inspirasjon.
    HKH:Oj, du var rask! Fine bøker!
    Benedicte: takk! Denne var morsom, og ofte er det en historie bak som viser hvorfor den ene boka har festet seg mens en annen som kanskje er en bedre bok på mange måter forsvinner ut av minnet.
    Elisabeth: Tygg heller på denne enn på Julia:)

    SvarSlett