om trasige dager

Nei, det skal ikke handle om filler, men om disse dagene hvor alt går på tverke og ingen ting går som planlagt. Syke barn må hentes og deretter oppvartes selv om de kvikner til fortere enn Lasarus, den våte hunden sniker seg opp og ruller seg i rent sengetøy. Noen har glemt å godsnakke med symaskina og posten inneholder vinduskonvolutt etter vinduskonvolutt.
Disse desemberukene som skal være fylt av fredfull pusling og tindrende forventning kan fort vekk bli en svenneprøve i tålmodighet. Postkassa fylles av reklame, i selskap med nevnte vinduskonvolutter, fjernsynet er enda fullere av reklame enn ellers og de søte små gripes av et altomfattende begjær etter å eie, eie og atter eie. Å ta dem med på hyggelig julehandel for å finne gaver til andre er en blandet opplevelse for samme hvor de ser er det fristelser og nye ønsker. Og det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor man ikke kan få noe NÅ, hvorfor man må vente i enda flere dager.
Fruen har lagt seg til en vane når de søte små er vrange og motskapte som det heter i Barndommens dal, og etter hvert har de søte små skjønt at når de ikke lenger heter Woody, Queenie og Laika, men går over til å være Ydoow, Eineeuq og Akial, lønner det seg å spille på lag. På slike dager kan det være lurt å gi mor den siste klementinen, tilby seg å lage god te og ellers forholde seg pent og rolig på egne rom og rydde til jul.
Det verste med disse dagene er skammen etterpå. Skammen fordi man mest av alt vil være en god mor, av den sorten som baker med en hånd, koker kakao med den andre, smiler og forteller og bygger opp mot den gode, glitrende julestemningen. Og skammen fordi man ikke alltid makter å være den avbalanserte voksne, den som fikser alt, forholder seg nøytral men likevel støttende til hverdagens utfordringer, mekler med lys stemme ( uten å tippe over i falsett ) når det krangles om stumpeski og hvem som skal klippe ned dagens kalendergave.

På slike dager drømmes det om en fremtid som reisenisse, en som kommer og går mens andre tar seg av hverdagen. Men så kommer kvelden og de søte små trekkes mot mor og hvisker fram små ønsker om prøvesmaking av julekaker. Sakte tipper verden tilbake i sin vante gang, navn snus tilbake til normalen og mens to små sendes i seng før siste skoledag før jul puster Fruen dypt inn og enda dypere ut og håper det ikke er disse dagene de husker når de blir voksne.