Nissekjole

Den berømmelige nissekjolen nærmer seg et brukervennlig stadium. Det er lett å glemme at de søte små vokser og vokser, så da kjolen skulle klippes forrige helg manglet det stoff til ermene. Fruen, som den evige optimist hun er, klippet derfor de andre delene og sydde de sammen. Det var derfor stor spenning knyttet til gårsdagens tur til stoffbutikken. Nedturen ville vært stor om Queenie ville bli nødt til å gå rundt skolens juletre som jenta-i-rød-kjortel og ikke som jenta-i-rød-nissekjole.
Men heldigvis, stoffrullen var ikke tom og nå skal man gå fra kjortel til kjole. Vi forhandler fremdeles om pyntebånd. Båndene mor foreslår avskrives som litt vel bunadaktige, mens enkelte av de Queenie foreslår avskrives som litt vel kostbare. Vi er nå nede på tre alternativ, noe som sikkert høres enkelt ut. Men med en meget bestemt ung dame i huset kan det å velge mellom tre bånd medføre grunnleggende øvelser i argumentasjonsteknikk.
Det har blitt foreslått, som et tidsbesparende alternativ, å nytte stoffrester til søm av matchende nisselue. Hittil fastholder Queenie at alle nisseluer er strikket, så om noen har noen argument for sydde luer, det være seg historiske, forfengelige eller annet - de mottas med takk!