tirsdag 7. desember 2010
Om juleverksted
I løpet av noen korte men hektiske timer ble årets andre juleverksted fullført, Fruen puster lettet ut og vet at nå er det omtrent et år til neste gang. Det er alltid litt travlet akkurat når de kommer, vårt hus er ikke bygd for at det skal stå en skoleklasse i gangen og kle av seg vintertøy. Og når man står der og skuer utover havet av små tredjeklassinger er man litt spent på hvordan det skal gå, om de vil like modellene og om de vil oppføre seg pent.
men så samles alle i stua, noen i sofa, andre på stoler og resten sittende på gulvet; beskjeder blir gitt, arbeidsprosess forklart og så setter vi i gang. Og hver gang blir det like hyggelig. Ingen uheldige saksestikk, ingen syr seg fast i hverandre og ingen termoser velter.
Noen har spurt hvorfor Fruen gjør dette, og hvordan det legges opp. Det skal man etter beste evne svare på:
1. Det er morsomt å sy.
Men for at det skal være morsomt, må man få lov å prøve seg med nål og tråd.
Fruen er heldig som vokste opp med en syende mor, og hadde god tilgang på sysaker alt fra ung alder. Ikke alle har den muligheten, og for disse ungene er det fint med en dags sying i ny og ne.
2. Planlegg, planlegg, planlegg!
Til de minste skoleklassene klipper Fruen alle deler på forhånd. Jobben er mer motiverende om man har to ensartede hjerter som skal syes sammen enn om man skal prøve å få sammen to som ikke ligner.
Til de eldste klippes filt, om det er det vi jobber med, i passende biter og så deler vi ut mønsterdeler. Slik går det mindre stoff, og ventetiden reduseres.
3. Ikke forvent en invasjon av verdensmestere.
Ikke alle kan tre i en nål eller slå knute på tråden. Hjelp dem! Dette skal ikke være streng pedagogikk, men en motivasjon til økt skaperglede.
4. Lag enkle modeller.
Det er bedre om de flinkeste syr mange og at alle blir ferdige med noe enn at bare de færreste kommer i mål. Mestring er stas!
5. Benytt sjansen til lagertømming.
Bli kvitt perler, paljetter og broderigarn hvis du har dette liggende. Det trengs ikke være 20 svarte perler til hver elev, de kan bruke det som står på bordet.
6. Vær tålmodig.
Velg en kort skoledag. Husk å sende ungene ut hvis det er mulig, og gi dem klar beskjed om hvor de skal være i huset. Her er første etasje åpen og toalett. Soverom og systue er ikke åpent for allmenn ferdsel. Gi klar beskjed om dette.
8. Plass og sitteplass.
Siden dette er en enkelt dag stilles det ikke like høye krav til riktig sittestilling som i et klasserom. Her plasseres elevene rundt kjøkkenbord og i stua. Noen i sofa, andre på stoler. Uansett sitter de ikke stille så lenge av gangen...Og ja, det blir fullt i gangen. Men der er de bare mens de kler av seg og så lenge luer og votter puttes inn i jakkeermer går det ganske greit ved avmarsj også.
9. Tenk på hva du kan.
Noen kan sy, andre er kløppere på å flette julehjerter mens andre er flinke til noe helt annet. Velg en aktivitet du mestrer og synes er morsom, så formidles skapergleden til den oppvoksende slekt. Her i huset styres det unna alt som inkluderer lim, det orker ikke Fruen ha smurt utover alle flater. Lime kan de gjøre på skolen. Filtbiter kan fort støvsuges opp, i likhet med trådstumper og vatt.
10. Fornuftig tidsbruk?
Ja si det...Den økonomiske gevinsten ved å bruke i overkant av en arbeidsdag, inkludert planlegging og tilrettelegging, er minimal. Samtidig er det å få lov til å åpne hjemmet for barnas skoleklasse og bli bedre kjent med elever og kontaktlærer gull verdt. Materialene behøver ikke koste all verdens, og innkjøp kan tas i flere omganger. Det viktigste er muligheten til å være til stede, og ha en dag sammen med barn. En dag der du selv setter dagsorden. Det er faktisk ganske hyggelig.
I går møtte Fruen en av de som var her forrige uke og sydde pepperkakemenn og -koner. Det å få en takk for en slik dag fra en ellers fåmælt syvendeklassing er verdt ganske mye. Så selv om man ikke sparer opp for lønn i himmelen, kan man i det minste håpe på litt takk og et hei når man møter gjengen på nærmeste kjøpesenter. De kjenner Fruen og Fruen kjenner dem. Det er trygghet i det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så hyggelig at noen tar seg tid til dette. Tenk for noen flotte minner du skaper, ikke minst for dine egne barn. Anne
SvarSlettHer kommer en utfordring!
SvarSletthttp://fattet.blogspot.com/2010/12/jeg-har-fatt-flere-memeer-som-jeg-ikke.html
Anne: jeg håper det. Jeg har tro på det å være tilstede, men å gjøre det på egne premisser.
SvarSlettSynline: jeg jobber med saken.