lørdag 18. desember 2010

om barn og blide bilder


Smil etter smil etter smil. På det ene bildet smiler den ene, på det neste bildet smiler den andre, på det tredje smiler begge men med øynene tett knepet igjen. Den mest samarbeidsvillige var overraskende nok den firbente, men det kan jo også ha en sammenheng med at vi stiller lavere krav til julesmil hos henne og at de andre to ikke lar seg bestikke med halvgamle servelatskiver.
Det hadde sikkert vært enklere å ta bilder av Woody og Queenie hver for seg og satt sammen en flott collage. Men så hadde man klart å få dette bildet på netthinna da, av den harmoniske gjengen i matchende klær, og da må man i det minste prøve. 
De ordentlige bildene har et annet utsnitt, med større fokus på deres blide åsyn og minimalt fokus på slaskete joggebukser. Men til Fruens forsvar; for å bevare den behagelige morgenstemningen mens man tar bilder kan det være nok å forlange skifte av bekledning oventil. Å henge seg opp i kvaliteten på de ytre benklærne kunne ført til sterke mishagsytringer, og da ville man fort vekk endt opp med at samtlige bilder egnet seg best i utsnittet som her er vist.

6 kommentarer:

  1. Vakker hund. Hun løfter ethvert antrekk. Også joggebukser.
    Hetty

    SvarSlett
  2. Bildet ble nok kjempefint. Lua til hunden var jo flott:-)

    SvarSlett
  3. He he, tviler ikke på at det er flotte unger!! Og kul hund! Julekortfotografering er jo ofte en mare....

    SvarSlett
  4. Helledussan dah!
    Jeg gir meg ende over for hvor skjønn den bikkja di er altså...

    SvarSlett
  5. Det der har jeg gitt opp for lenge siden. Men så har jeg jo tre snupper også da (selv om jeg slet verst med fotograferingen med bare en ...)

    Nå får jeg storesøster til å skrive halve julebrevet, så det blir bare mer og mer lettvint for hvert år som går :-)

    SvarSlett
  6. Emaljepikene: det eneste unntaket er mors relativt flekkete men samtidig utvaskede utgaver:)
    benedicte: Takk! Hun er så lite takknemlig at vi lar det være emd lue, genser blir fort vekk oppspist.
    Pia: Enig, en mare som man synes man må gjennom og som , ihvertfall her, utsettes og utsettes.
    HKH: Ja,hun er fin! Nå har hun heldigvis blitt dorsk også, og kan nytes på nært hold.
    Synline: Vi har egentlig også kapitulert, men så var det muligheten for knusekoselig mariusidyll da...

    SvarSlett