torsdag 12. august 2010

Gleden i de enkle gleder

Hytta i Barndommens dal er av den enkle sorten. Vi har innlagt vann om sommeren, og fjelltemperert dusj i samme periode. Om vinteren hentes det vann i elv, og belysning består av stearinlys, parafinlamper og lommelykt( så sant ikke de søte små bruker opp batteriene). Vi fyrer i vedovn, og hvis vi fyrer til vi sitter igjen i undertøy kan vi endatil bake boller i samme vedovn.
Dette er lykken, selv om vi på dårlige dager trekker på oss støvler og fleece for å komme på do. 
De søte små murrer innimellom over mangel på bredbånd, ordentlig do og tv. Men etter en dag eller to med spikking, bål og nyheter fra den gamle Kurer-radioen roer de seg og lar livet gå sin gang.
Spørsmålene hva skal vi gjøre nå, hva skal vi i dag, dukker sjelden opp og om det skulle skje, kan de lett aktiviseres med en bunke spiker, en fisketur eller høytlesning. 

Tidvis ønsker de å ha med venner til dette paradiset, men Fruen kjenner at hun kvier seg litt. De fleste er vant til en helt annet komfort når de ferierer, det snakkes om antall stjerner på hotell, hytter i millionklassen, badstuer og steamdusjer. Nå er det ikke slik at man skammer seg over hytta, den er aldeles passe...Men tenk om det skulle komme en liten venn på besøk, en liten venn som skulle synes at dette er en nitrist koie langt fra alt som moro er? Fruen svetter ved tanken på hva de søte små vil synes om hytta da?
Det blir nesten som en gang man stilte som sjåfør i Woodys klasse. De eplekjekke i baksetet var glassklare på at deres foreldre hadde mye nyere biler, med mange flere finesser enn den Fruen transporterte dem i. Til slutt ble man lei, snudde seg og bjeffet:
Men de er jo ikke her nå? Jeg har halvgammel bil, men jeg kan kjøre dere på tur.

Det ble stillle i baksetet... Men hva er det viktigste, fin bil, hytte med bedre standard enn et middels norsk hjem og jobb 20 timer i døgnet? Eller kan det være vel så bra å moderere forbruket og ha tid til å nyte det man har? 
Og selvsagt er vi voksne sikkert enige om svaret. Problemene dukker derimot opp når de søte små skal finne sitt verdisyn, og da gjerne godt hjulpet av små venner...

7 kommentarer:

  1. Gutta våre stortrives på vår enkle hytte - vi har ikke så mange moderne fasiliteter, men det er masse å finne på ute! Men kanskje når de blir eldre, vil savnet etter tv,og ikke minst internett, bli for stort...Og dusj...

    SvarSlett
  2. ÅÅÅ - dette tenker vi mye på her i huset om dagen også. Her har vi i mange år valgt unna store stillingsprosenter mot hjemmetid og roligere liv, og dertil færre kroner i kassa. Og synes at det mye av det gode liv vi da har å tilby våre søte små. Men gruer oss til de virkelig ser kontrastene til dem som har så mye av jordisk gods og store skjermer og store biler og hytter osv. Vi står jo for det vi gjør, vi voksne. Men hvordan blir dommen etterhvert....
    Men vi må velge rammene slik vi selv mener det er riktig. "Følge strømmen" er ikke et holdbart ideal verken for store eller små.

    SvarSlett
  3. Å, jeg kjenner at jeg må dra litt ekstra etter pusten - slikt irriterer - at unger har et forkrøplet verdisyn, er et resultat av hva voksne lærer sine barn.. og du har såklart rett! Forbruket kan med hell modereres her på Bjerget, også kan vi heller ha tid til å nyte det man har - og tid sammen. Kanskje hadde antall utmattede og deprimerte sunket da? VI holder på å gå oss inn i ei blindgate her til lands, tror jeg, som vi peiser på med mer, mer, mer! av både titler, fasade og prestasjoner. Sørgelig ... for jeg blir heller med deg til hytta, hvor jeg må vasse meg ut i støvler for ut å tisse, og smake på de nybakte bollene når jeg kommer inn i igjen, enn å sitte med luksus til opp over ørene - skjønt ensom og utslitt! Stor klem på deg :)

    SvarSlett
  4. Pia: Jeg tror det er viktig å skru end tempoet litt, men jeg savner jo dusj innimellom.
    Underveis: Vi snakker mye om dette med å velge, men samtidig vil jeg ikke bli den kjipe hippiemora som tror egne ideal er alfa og omega, det slår så fort tilbake på meg selv.
    Embla: Enig! Vi sliter oss ut med dette statusjaget, og påfører ungene merkelige holdninger. jeg håper du blir med på hytta en gang:)

    SvarSlett
  5. Ja, enig, det er noe med den "kjipe hippie-mora" også, da. Skal jo ikke belemre ungene med det. Tror jo vi er langt fra det, forsåvidt. Men hvem vet, i dette samfunnet hvor så veldig mange av "de andre" vasser i ting og tang av helt usaklige dimensjoner. Det er jo et ting-og-eie-mesterskap som jeg ikke ønsker at vi skal vinne uansett... Vi har rett og slett ikke "alt". Og så får vi jo ta diskusjoner og prioriteringer i plenum etterhvert som ungene blir større og mener sitt. Og så er det jo det du skrev om at det er jo den mammaen som tar seg tid til å kjøre ungene som har noe å tilby, ikke den som har kulest bil som er opptatt andre steder.... (eller den som har juleverksted for ungene i gata osv i stedet for overtidsbetaling på jobben....)

    SvarSlett
  6. Jeg prøver meg stadig på det forslitte argumentet at om man får alt man ønsker seg blir det rett og slett ikke morsomt å ønske seg noe lenger. Og ang juleverksted, jeg har for klassene til ungene her hjemme, en skoledag med hver klasse!

    SvarSlett
  7. Hi hi - vet det (har lest det hos deg) - derfor kom jeg nettopp med det eksemplet. Og det er supert! Det er slik jeg ønsker å prioritere også.

    SvarSlett