kalenderluke, kalenderlykke

Kalenderen har vært i bruk siden Fruens tidlige barndom, brodert av mor og montert av mormor med et håndvevd glasshåndkle på baksiden. Vi fikk en twistbit hver dag, og til nød en liten marsipangris på julaften.Et år hadde vi også en annen kalender i tillegg til denne, med julemotiv og små luker som inneholdt hvite plastversjoner av aktørene i julekrybben. På baksiden så vi bilde av innholdet. Små og fingernemme som vi var, var det en smal sak å pirke opp lukene og ommøblere aldri så lite. Slik fikk vi engler og Jesus tidlig i desember, og kjedelige kuer og sauer når det nærmet seg julaften.
Vi fikk ikke slik kalender året etter ettersom mor fremdeles var i harnisk over at produsenten slumset med plassering og ikke lot Jesusbarnet ankomme på julaften.

nb. bildet er fra slutten av forrige adventsesong, derav skralt med påheng

Synge, tegne?

Fruen er mindre musikalsk,og de gangene man har remjet seg gjennom en eller annen sang har gjerne Queenie kommentert at det ikke er akkurat den melodien de har lært i barnehagen/på skolen. Det er mistanke om at Høvdingens sangstemme slettes ikke er så verst, ettersom han kommer fra en særdeles musikalsk familie. Problemet er bare at vi ikke har hørt ham synge noe som helst annet enn happy birthday...
Da Fruens morfar var liten, og hadde sin første skoledag langt oppe i Namdalen åpnet de dagen med frisk sang mens de stod ved pultene. Da sangen var ferdig så frøken på lille morfarspiren og sa sånn omtrent Du kan sette deg og tegne du Lornts,mens vi andre synger.
Merkelig nok ble denne historien jevnt fortalt i Fruens barndom, og selv om det ble påstått at man nevnte det for å snakke om udugelige pedagoger så mener Fruen bestemt å huske at temaet dukket opp hver gang undertegnede stemte i med litt sang...

Alarm: Jordskokk

Woody er glad i frukt og grønt, og tar med glede i mot av jordens grøde av snille besteforeldre. På søndag kom han hjem, bilsyk men fornøyd, med en kilo jordete små knoller. Fruen kretset skeptisk rundt posen, og fikk etter hvert vite at den inneholdt jordskokk.
For det første: Ordet jordskokk minner om jordslag, og høres absolutt ikke ut som en delikatesse.
For det andre: Hva i all verden lager man av jordskokk?
Og for det tredje: Er det noe galt med oppdragelsen hvis man nærmer seg førti år uten å ha hørt om dette fenomenet?

Ikke direkte minimalistisk

Systua er ferdig, den er vasket og ryddet og i bruk. Akkurat hvor vasket og ryddet den er til en hver tid, det er en annen side av saken. Høvdingen var hjemme hos en kollega her for leden og fortalte full av glød om deres rålekre, hvite og minimalistiske arbeidsrom - bestående av to stk hvite bord og lekker sittegruppe. Ikke noe rot, ikke noen trådstubber, knappenåler og huskelapper på gulvet.

Det krevde ikke mye tankeaktivitet å skjønne at fruen i det huset ikke var sydame. Her hender det at det flyter litt, og hvis man har mer enn et prosjekt gående så kan man vel strengt tatt ikke rydde alt vekk mellom slagene?

Det ble sittegruppe her også, i den grad en stol et bord og et stykk rockefår teller. Den pelskledde bodde i stua helt til Laika kom i hus. Den har nå atskillig kortere hale, og bor på systua hvor den har fått innvilget asyl grunnet forfølgelse.

Gin inne, ull ute

De søte små er syke, igjen. Dårlige barnemager gir dårlige arbeidsdager. I slike situasjoner gjelder det å doktorere seg selv, og Fruekuren er som følger: en gin tonic før leggetid og så sengs iført tettsittende, nuppete og himmelblått ullundertøy. Nesten bra Høvdingen ikke er hjemme.

Skal du brodere bunad? Eller har du lyst til å lære å sy?

Fruen holder kurs. Før hvert kurs er hun kvalm og angrer som en hund på at hun har sagt ja enda en gang. Og så starter kurset, og så går det egentlig ganske bra? Tror jeg, tra-la-la...Nå begynner kursene for våren 2010 å bli klare, så her følger en liten oppsummering av hva man kan undervises i av Fru Storlien:
Søm av kvinnebunad; broder eller monter. Kveldskurs i Oslo og Asker.
Søm av kvinnebunad, unntatt Vestfoldbunader: Søndag 7. og 14.februar, Nøtterøy
Vesker av gamle klær: Helgekurs Oslo 19 - 21.mars
Symaskinens gleder, nybegynnerkurs: Helgekurs Oslo, 16. - 18. april.

Interesserte kan selvsagt kontakte Fruen på epost for informasjon, eller klikke seg inn på hjemmesiden til Norges Husflidslag, og så fortsette mot fylkeslag/lokallag/lokale kurs. Sees?

NB! Kursene er ikke lagt ut på nett ennå...Eventuelle spørsmål kan besvares her, og dere skal ikke se bort fra at kursene vil bli nevnt på nyåret også!

Om å smile med øynene

Vi er alltid på kirkegården når vi er i Barndommens dal, og de søte små er vant til å besøke Storesøsters grav. Noen ganger er vi der lenge, andre ganger kort. Noen ganger teller Woody graver og funderer på hvor mange hodeskaller som befinner seg under oss. Noen ganger snakker vi om løst og fast, og noen ganger vil Fruen bare stå stille og gråte fordi man tror at alt hadde vært så mye bedre om man fremdeles hadde en lys levende Storesøster istedenfor en som er i himmelen.
En gang sa Queenie at selv om mormor smiler så smiler hun ikke helt, for øynene hennes er ikke med. Queenie mener at dette skjer når mormor tenker på at hun egentlig skulle hatt et barn til ved middagsbordet.
Noen kvelder når Høvdingen er bortreist ligger Fruen våken og tenker på alt som kan skje. Helt siden Storesøster døde har disse tankene dukket opp med jevne mellomrom, og utallige timer har blitt brukt på å tenke ut dødsannonser og hvordan begravelser for de forskjellige i familien skal organiseres. Fruen vet at dette er galt, og hun vet at selv om Woody kommer en time for sent hjem fra skolen så har det ikke nødvendigvis skjedd noe forferdelig. Det tar bare så uendelig mange år å slappe av.

Dagens tips!

Dagens tips er ikke hentet fra sydamens yrkesliv, men fra den hektiske aktivitet som utspiller seg rundt diverse kjøpesentre i disse tider og er som følger:

Sett at du har relativt ny bil med sentrallås og standard gråfarge. En type bil det finnes en hel del varianter av i vår tid - alt var forresten lettere før når alle bilmerker så litt forskjellige ut. Sett at du kommer ut fra et kjøpesenter, nedlesset med handleposer, unger, håndveske og i tillegg er du sterkt preget av mangel på tid og mat. Hvis da sentrallåsen ikke virker på første, andre eller femte forsøk er det kanskje en god idé å sjekke om det er noe gjenkjennelig inne i bilen, eventuelt kan det være en tanke å sjekke bilskiltet. Hvis du ikke gjør det, men heller trykker desperat videre på nøkkelen og overser en ampert utseende herremann som hurtig nærmer seg fra venstre - ja da er du garantert en livlig samtale med bilens eier.

Fruen tilføyer at dette er omtrent like oppløftende som å insistere på at at noen på barselavdelingen har trykt en rosa plysjkanin ned i senga til din unge, og kastet den beige frottesaken du selv har plassert der, og glatt overse alle sykepleierskens hint om at du er i ferd med å rappe en annens unge.

Dagens telefon

Fruen sitter og syr, på ny systue, når telefonen ringer.Det er et ukjent nummer,så man ifører seg smørstemmen og svarer blidere enn blidt Hallo?
I andre enden er en kunde, en kunde som snakker på inn- og utpust. Kunden har barnebarn med bunad som skal takseres, barnebarnet bor ikke i hjemlandet, men bilder kan fremskaffes. Kunden har tidligere hatt kontakt med en sydame som var villig til å gjøre jobben, men tenke seg til - denne sydamen skulle faktisk ha betalt! Kan Fruen tenke seg noe så uhørt, ta betalt for en liten jobb?
Ja, tenk Fruen kan faktisk tenke seg det. Og mens kunden fordøyer muligheten av at det er to så vrange og pengestyrte sydamer i en og samme kommune, legger Fruen til at dette vrange vesenet faktisk er samme person som kunden snakker med nå. I dette firmaet er nemlig politikken den at man får samme svar på mobiltelefon og fasttelefon...
Og så avsluttet vi så raskt som overhodet mulig.

En dårlig mor?

Det er travle dager og uker. Fruen syr og jobber litt her og der. Høvdingen jobber også litt her og der, for tiden mest der. De søte små har vært en del syke de siste ukene. Ikke friske nok til å være på skolen, ikke syke nok til å være i senga. Man tror at siden det er mye håndsøm på bunader kan dette friskt kombineres med jobben som selskapsdame for syke barn. Dessverre er dette en myte som faller i grus -Fruen scorer ikke høyt på multitasking. Det har vært dager hvor man føler seg som en bjeffende bikkje.
Det er litt sårt. Det er ingen man er så glad i som barna, de er lyset i tilværelsen, det viktigste i livet. Mest av alt vil man være en varm og god og bollebakende mamma med tid og overskudd, en mamma som finner på hyggelige og utviklende aktiviteter man kan gjøre sammen med barna.
På slike dager er det lett å vri kniven litt ekstra rundt i såret og svippe innom Soulemama, en av de første bloggene Fruen begynte å lese. her er det lutter lykke,hjemmeskole, harmoniske barn som sikkert aldri gneldrer om tv, rislapper, adventskalender med gotteri og leksefri. Nei da, der råder lykken og et kreativt kaos som vi ihvertfall ikke klarer å kopiere. Her er det null kreativitet så lenge det står middagstallerkener på benken, og leksene er ugjort.
Fyse og huttetu sier Fruen, tenk om man er totalt uegnet som mor?

Fortsettelse følger!

Dagens store, eksistensielle spørsmål:
1. Kan dette noensinne bli en hyggelig og oversiktlig systue?

2. Kan dette skje innen i morgen kl 19.00, ettersom man da har en kunde?

3. Hvordan er det mulig å ha så mye ting, og likevel ikke ha hjerte til å kaste så mye som en liten trådstump?

4. og siste spørsmål går til dere: Hvilken av de forrige tre spørsmålene tror dere kom fra husets herre?

Fine, fine kurver

De søte små har ingen ting imot å lage noe med hendene, neida. Det de har noe imot, er å lære dette av sin mor. Fint er det da å kunne melde avkommet inn i Ung Husflid, samtidig som man selv er med i komiteen for samme prosjekt. På denne måten lærer de av mor samtidig som de ikke lærer av mor... I kveld har de tidligere flettede kurver blitt malt etter alle kunstens og håndverkets regler. Og for å ikke forvirre noen, dette er altså ikke bare vår produksjon. Woody og Queenie sine kurver står litt innimellom, bortimellom. Av hensyn til potensielle mottagere av egenflettede julegaver vises de ikke på nært hold. Litt spenning må man jo ha i hverdagen!

Alle kurvene er flettet og malt av barn i alderen 6 - 12 år. Flinkingene!